Miljøterapi : virksomme elementer i miljøterapi rettet mot behandlingen av psykoselidelser

Abstract

Norsk: Studiens hensikt er å klargjøre hva miljøterapeuter forstår som sentrale virksomme elementer i miljøterapi rettet mot mennesker med en psykoselidelse. Videre å belyse hvordan de oppfatter miljøterapiens plass i fagfeltet. Miljøterapi er kritisert for å være lite avgrenset og dårlig dokumentert. Gjennom klargjøring av terapeutiske elementer ønsker studien å styrke miljøterapi i et tverrfaglig samarbeide og bidra til et totalt sett bedret behandlingstilbud. Studien har en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming med vekt på en deskriptiv design. Den bygger på kvalitative forskningsintervju med fem miljøterapeuter fra en psykiatrisk sykehusavdeling. Analysen har fulgt en kvalitativ innholdsanalyse. Studien inngår som en del av et større forsknings- og utviklingsprosjekt. Resultatene viser at relasjonen mellom personale og pasienter er grunnleggende i en virksom miljøterapi. I denne relasjonen vil personalets faglige kompetanse og personlige egnethet være avgjørende. Like viktig er det at miljøterapien åpner opp for pasientens egne erfaringer og ressurser. Miljøterapiens bidrag i psykiatrisk behandling er å etablere arenaer som sikrer pasienten sosiale erfaringer og kunnskap han trenger for å mestre livet i samfunnet. Studiens funn viser at en i miljøterapi overskrider den enkelte metode i en helhetlig og tilpasset tilnærming til pasientens problemer. Materiale bidrar til å forklare og begrunne dagens miljøterapeutiske praksis. Den nye tilførselen er å igjen løfte frem samfunnsperspektivet i en utvidet miljøterapeutisk forståelse. Studien finner en del dilemma som viser at det relasjonelle arbeidet ikke er konfliktfritt, og at miljøterapi vil formes i møte med ulike forhold på individ-, gruppe- og samfunnsnivå.

English: The aim of this study is to show what milieu theraphists interprets as effective elements in milieu theraphy towards people suffering from a psychosis. Furthermore to clarify how they understand milieu therapy in practise. Milieu therapy is criticized to be excessive and deficient documented. By showing the therapeutic elements the study wishes to strenghten milieu therapy in an interdisciplinary cooperation and contribute to an improved treatment. This study has a hermeneutic phenomenologic approach with focus on a descriptive design. It is based on qualitative research interviews with five milieu theraphists from a psychiatric hospital ward. The analysis has followed a qualitative content analysis. This study is part of a bigger research- and development project. The results show that the relationship between staff and patients is fundamental in an effective milieu therapy. The deciding factors in this relationship are professional qualifications and personal skills. It is also of importance that the milieu therapy includes the patients own experiences and resources. The contributions of milieu therapy in psychiatric treatment is to establish arenaes to make shore the patient get social experiences and knowledge to manage a life in the community. The study finds that milieu therapy goes beyond any methods in an integral and accommodated aproach to the patients problems. The findings contribute to explaine and to state the reason for todays milieutherapeutic practise. The new additions are once more to bring forward the perspectives of the community in an expanded milieutherapeutic understanding. The study finds some dilemmas which show that when working with relations conflicts may occure, and that milieu therapy will be formed facing different connections concerning individuals, groups and community.