Styrketrening, hurtighet og spenst hos 14–16-årige fotballspillere
Research report
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/133868Utgivelsesdato
2008Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Norsk: Arbeidet omhandler et styrketreningsforsøk med prepubertale og pubertale
mannlige fotballspillere i alderen 14–16 år. Hensikten var å bedre bevegelseshurtighet
og vertikal spenst.
Problemstilling
Vil systematisk styrketrening en gang pr. uke i 8 uker, i tillegg til ordinær
fotballtrening fire ganger i uka, forbedre deltakernes hurtighet og spenst?
Underproblemstillinger
Er styrketrening en gang i uka tilstrekkelig?
Kan det være andre årsaker til eventuell forandring fra pretest til posttest
enn styrketrening?
Er det slik at de som løper fortest også hopper høyest?
Kan det påvises skader som følge av styrketreningen i dette forsøket?
Kan resultatene ha praktiske følger for styrketrening for ungdom generelt?
Testing
Det ble foretatt pre- og post-testing av vertikal spenst og 40 m sprintløp hos
forsøksgruppa (n = 9) før og etter 8 uker med systematisk styrketrening.
Identiske tester ble utført på ei kontrollgruppe (n = 9) som ikke trente
styrke. Løpshurtighet ble testet i form av 40m sprintløp med flying start
2 m. og elektronisk tidtaking. Løpetestene foregikk på kunstgress. Best av
to forsøk ble gjort tellende. Spensttestene ble utført innendørs «Squat
jump» på «Bosco-matte» ved med sats og landing på matta (hopp rett opp
fra huksittende med 90 grader i kneleddet, hendene i «hoftefest» og ca
en fot avstand mellom føttene). Vertikal hopphøyde beregnes ved denne
metoden etter svevtid i lufta. Det beste av to forsøk på hver test ble gjort
gjeldende. Styrketrening – intervensjon
Treningsgruppa trente systematisk submaksimal dynamisk styrke av strekkmuskulaturen
i beina og kroppens stabiliseringsmuskulatur, en gang pr. uke
i 8 uker.
Resultater
Alle de 9 individene i forsøksgruppa fikk signifikant framgang i 40 m sprint.
Gjennomsnittlig forandring for gruppa var 5,82 til 5,66 sek. (m = 0,16 sek.,
p < 0,001). I vertikal spenst målt ved squat jump hadde forsøksgruppa en
gjennomsnittlig framgang fra 32,7 til 33,0 cm. (m = 0,3 cm, n.s). Det ble
ikke funnet skader i forbindelse med styrketreningen. Kontrollgruppa hadde
også forbedring i hurtighet fra 5,86 til 5,77 sek. (m = 0,09 sek.; n.s), men
viste tilbakegang i spenst fra 31,5 til 31,0 cm. (m = –0,5 cm; n.s.). Det ble
funnet lav til moderat sammenheng mellom bevegelseshurtighet og spenst i
begge grupper (forsøksgruppa r = –0,22) og (kontrollgruppa r = –0,39). English: Background
Strength training may influence the performance of children and adolescent
athletes. This report is about strength training in adolescent male soccer
players aged 14 to 16 in order to increase speed and vertical jump performance.
Questions
Will systematic dynamic sub-maximal strength-training once a week for
eight weeks increase 40m sprint and vertical jump performance?
Is strength-training once a week sufficient?
Are there any other possible causes for progress?
Is there any relationship between sprint and jump performance?
What about injuries in connection with the additional strength training?
Could the results have practical consequences for strength-training in children
and adolescents?
Material and methods
Pre- and post-testing were carried out on a training group (n = 9) and a
similar control group (n = 9) after eight weeks. Speed was tested outdoors
in sprinting 40 m with electronic timing. Vertical jump-performance was
registered indoors by means of squat jump on a Bosco-mat, where fly times
in seconds are converted into height in cms.
Strength training – intervention
The strength training was practised once a week for eight weeks in addition
to the ordinary soccer training. Each practice consisted of eight exercises.
Barbells were used in three out of four exercises for extensor muscles in the
lower extremities. The remaining four exercises focused on core muscles. Results
The training group improved sprint (m = 0,16 sec.) (p < 0,001) and vertical
jump performance (m = 0,3 cm, n.s).
The control group also improved in sprint (m = 0,09 sec.) (n.s.), but declined
in jump performance (m = –0,5 cm) (n.s.).
Low to moderate correlation was found between sprint and jump performance
in the training group (r = –0,22) and in the control group (r = –0,39).
Injuries in connection with the additional strength training were not found.
Serie
Rapport16/2008