Idrett som sosialpolitikk : Storbyprosjektet, politikkdannelse og implementering
Abstract
Norsk: Denne rapporten inneholder to essays om Storbyprosjektet. De baserer seg empirisk på dokumentanalyser og samtaler med nøkkelpersoner i forbindelse med Storbyprosjektets initiering, administrasjon (på vegne av staten) og implementering (på vegne av idrettsforbundet og dets underliggende organisasjonsledd). Den første rapporten er en ren deskriptiv presentasjon av Storbyprosjektet. For det første skisseres den politiske bakgrunnen for prosjektet. For det andre redegjøres det til en viss grad for prosjektets utbredelse. Prosjektet teller i dag åtte deltakende byer (og dermed åtte forskjellige idrettskretser) og fire deltakende kommuner rundt Oslo (Akershus idrettskrests). For det tredje identifiseres de (viktigste) organisatoriske aktørene som konstituerer Storbyprosjektet. Disse er først og fremst Idrettsavdelingen i Kultur- og kirkedepartementet og Norges idrettsforbund. Under sistnevnte er det de regionale idrettskretsene (ved styret) som fungerer som juridisk ansvarlige, og i om lag halvparten av tilfellene er det de lokale idrettsrådene som i praksis fungerer som Storbyprosjektetansvarlige. Sist, men ikke minst, er det idrettslagene som står for implementering av idrettslig aktivitet. For det fjerde skisseres prosedyrene for tildeling av økonomisk støtte, og rapportering. Det andre essayet bygger på det samme empiriske materialet som det første. Men her benyttes det til å analysere Storbyprosjektet innenfor rammene av klassisk statsvitenskapelig teori, med nøkkelbegrepene politikkdannelse og implementering. I tillegg settes Storbyprosjektet inn i en historisk ramme, der sosialdemokratisk ideologi og velferdsstatstanken er vesentlige. English: This report contains two essays about the Sports City Program. They base on the same empirical fundament; document analysis and interviews with key personnel of the programs’ initiation, administration (on behalf of the state) and implementation (on behalf of the sport organization). The first essay is a descriptive presentation of the Sports City Program (SCP). First, the political background is sketched. Second, it is to some extent outlined how the program is distributed. Third, the organizational actors are identified. These are the Department
of Sport Policy under the Ministry of Cultural Affairs and the Norwegian
Olympic Committee and Confederation of Sports. Under the latter, there are District Sport Associations, Local Sport Councils and sport clubs. Fourth, the procedures of funding are sketched. The second essay uses on the same empirical
basis as the first essay to analyze the Sports City Program within the frames of classical theory of political science, and the key concepts policy making and implementation. In addition, the Sports City Program is placed in the historical frames of the social democracy and the welfare state.
Series
Rapport07/2006