• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Høgskolens publikasjoner / INN University - Publications
  • Hedmark Rapport / Reports (ISSN: 1501-8563)
  • View Item
  •   Home
  • Høgskolens publikasjoner / INN University - Publications
  • Hedmark Rapport / Reports (ISSN: 1501-8563)
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

«Vi ser at det funker»: En kvalitativ og kvantitativ evaluering av arbeidet med LP-modellen 2008–2010 (LP3)

Aasen, Ann Margareth; Søby, Kristin
Research report
Thumbnail
View/Open
rapp05_2011.pdf (1.308Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/133934
Date
2011
Metadata
Show full item record
Collections
  • Hedmark Rapport / Reports (ISSN: 1501-8563) [220]
Abstract
Norsk: I denne forskningsrapporten presenteres resultater fra arbeidet med LP-modellen i perioden 2008–2010 (LP3). Høsten 2008 ble LP-modellen implementert i 34 skoler i 15 kommuner i 10 fylker i Norge. Lillegården kompetansesenter har hatt ansvaret for opplæring og implementering av

LP-modellen, mens Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved

Høgskolen i Hedmark har gjennomført evalueringen av dette utviklingsarbeidet. Målet med evalueringen av LP3 har vært å gi en oversikt over hvilke

resultater skolene har oppnådd i LP-perioden, samt å presentere erfaringer

knyttet til utviklingsarbeidet. I evalueringen er det derfor brukt både kvantitativ

og kvalitativ metode.

Den kvantitative evalueringen er i form av analyse av resultater fra to elektroniske kartleggingsundersøkelser. Den første ble gjennomført høsten 2008,

der skolene fkk et bilde av skolens utgangspunkt før LP-modellen, både knyttet til ulike faktorer i læringsmiljøet og til elevenes skolefaglige prestasjoner.

Den andre undersøkelsen, som er identisk med den første, ble gjennomført

våren 2010. Her fkk den enkelte skole vist sin endring eller utvikling fra den

første til den andre kartleggingsundersøkelsen. Den kvalitative evalueringen

er i form av intervjuer i et utvalg av kommuner. Vi har intervjuet 6 kommune-

koordinatorer og 6 veiledere fra PPT, i tillegg har vi valgt ut 5 skoler fordelt

på 3 av disse kommunene. På hver av disse skolene har vi hatt intervju med

skoleleder, skolens LP-koordinator, gruppeleder og to lærergrupper.

Resultatene fra den kvalitative studien viser at det er variasjoner i forhold til

hvordan initieringsfasen, implementeringsfasen og initieringsfasen i LP-modellen på den enkelte skole har vært. Noen av kommunekoordinatorene, som

også har erfaring fra LP-prosjekter før og etter LP3, har erfart at det generelt

har vært noe mer utfordrende å implementere LP i ungdomsskolene enn det

har vært i barneskolene. Stort sett virker informantene svært fornøyde med

Lillegårdens oppfølging av prosjektet i form av fagdager, men noen mener at noen av de eksterne foredragsholderne ikke i sterk nok grad knytter sine temaer sterkt nok til LP-modellen. En annen del av opplæringen er å tilegne seg

kunnskap fra de utarbeidede LP-heftene. I hvilken grad disse leses varierer

i sterkt. Det ligger ingen føringer fra Lillegården om hvordan dette arbeidet

bør organiseres. I LP-modellen er det flere viktige nøkkelpersoner: Skoleleder, LP-koordinator, kommunekoordinator, PPT-veileder og gruppeleder. Den

rollen det har vært mest usikkerhet rundt, viser seg å være skolelederrollen.

Noen av skolelederne har fått en forståelse av at Lillegården har formidlet at

de skal ha en passiv rolle, og derfor har følt seg litt på siden av utviklingsarbeidet, mens andre allikevel har tatt en aktiv rolle. Gruppelederne uttrykker

at de har følt et behov for noe mer oppfølging underveis i LP-perioden. De

feste skolene har organisert arbeidet i lærergruppene annenhver uke. Mange

av lærergruppene har følt at de har hatt stort utbytte av LP, mens andre har

famlet litt både med modellen og med å fnne relevante saker. Alle skolene vi

intervjuet har valgt å videreføre LP-modellen.

De kvantitative resultatene fra kartleggingsundersøkelsen viser at det har

vært en positiv tendens i LP-skolene knyttet til fere av områdene. Men når vi

kun ser på gjennomsnittsresultatene for alle LP3-skolene fnner vi få områder

med effekt. Dersom vi sammenlikner gutter og jenter, fnner vi at guttene

gjennomgående vurderer seg selv og blir vurdert av sine lærere lavere enn

det jentene gjør ved første kartleggingsundersøkelse. Men ved den andre

kartleggingsundersøkelsen, tar guttene innpå jentene på fere områder. På

resultatene fra lærerskjemaene er det også små endringer å spore dersom

man kun ser på gjennomsnittsresultatene, selv om det er positive tendenser.

Men dersom man sammenlikner gjennomsnittsresultatene fra barneskolene,

ungdomsskolene og de kombinerte barne- og ungdomsskolene, er det barneskolene som skårer best ved begge målinger, og som har utviklet seg mest.

Dette er i samsvar med kommunekoordinatorenes erfaringer, som kom frem

i de kvalitative intervjuene.

Tittelen på rapporten «Vi ser at det funker» er hentet fra et utsagn til en av

lærerne på den skolen som utmerket seg spesielt positivt i det kvalitative

studiet. På denne skolen var det sterk tilslutning til LP, en tydelig leder med

klare forventninger til sine medarbeidere, som viste at LP på denne skolen var

av høy prioritet. Det er derfor et kapittel i rapporten som tar for seg både de

kvalitative og de kvantitative resultatene ved denne skolen, og fnner med det

en sterk sammenheng mellom skolens innsats og skolens resultater.
 
English: In this research report results from the work with the LP-model

from 2008 to 2010 will be presented. In the fall of 2008, the LP-model was

implemented in 34 schools placed in 15 communities in 10 counties in Norway. Lillegården Resource Center has been responsible for the implementation process, while the Center for practical research (SePU) in Hedmark

Community College has carried out the evaluation. This evaluation is aimed

to give a general picture of what results the schools have achieved during the

project period, and to chart the quality of the implementation. Both quantitative and qualitative methods have therefore been carried out. The quantitative

evaluation presents results from two survey investigations. The frst survey

that was carried out in the fall of 2008 presented the current situation to the

schools before working with the LP-model, within areas connected to learning

environment and the students´ learning proft. The other survey, identical to

the frst one, was carried out in the spring of 2010, presented the change or

development between the two surveys. The qualitative evaluation has been

carried out through interviews with 6 community coordinators and 6 councillors in two communities. In addition 5 schools in 3 different communities

are chosen. For each of these schools interviews have been carried out with

the school management, the coordinator of the school and, the group leader,

and two teacher groups.

The results from the qualitative survey shows variation in the schools according to the way the initiation and implementation phases of the LP-model have

been carried out. Some of the community coordinators, who have made experiences from LP- projects before and after LP3, have experienced it to be more

challenging to implement the LP-model in Secondary schools compared with

Primary schools. The informants generally seem to be satisfed with the follow

up of Lillegården Resource Center connected to the project; the conferences.

However some of the informants have experienced the external speakers to

be less connected to the LP-model. Another part f the training has been to adapt knowledge through the LP-leafets. To what extent these leafets have

been read has varied a lot. There have been no instructions from Lillegården

Resource Center providing guidelines on how this work should be carried out.

In the LP-model it has been several important key persons: School administrator, LP-coordinator, community coordinator, councillor and group leader The

most uncertain role has been that of the School administrator. Some of the

School administers have assumed a passive role and experienced to be on

the outside of the LP-project, and others have anyway taken an active role.

The group leaders have felt the need of more supervision through out the

project. Most of the schools have organised work in the teacher groups every

second week. Several of the teacher groups have expressed the work with the

LP-model to be very benefcial while others have struggled with the model and

to fnd relevant cases. All the participating schools have decided to proceed

with the project.

The results from the quantitative survey investigations show that there has

been a positive development within several areas in the LP-schools. But when

looking at the average score of participating schools, only limited effects can

be observed. By comparing boys with girls in the frst survey, boys consider

themselves to achieve poorer than the girls and this view is shared by their

teachers. However in the second survey the boys seem to catch up with the

girls in the several areas. The teacher’s survey forms show small variations

while just looking at average score although positive tendencies can be found.

But comparing results from Primary and Secondary schools individually and

the combined Primary and Secondary respectively, the Primary schools are

scoring highest on both surveys and show the most progress. This development is especially visible in the teachers´ evaluations. This is in accordance

to the experiences expressed by the community coordinators demonstrated

in the interviews.
 
Series
Rapport;05/2011

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit