«Vi ser at det funker»: En kvalitativ og kvantitativ evaluering av arbeidet med LP-modellen 2008–2010 (LP3)

Abstract

Norsk: I denne forskningsrapporten presenteres resultater fra arbeidet med LP-modellen i perioden 2008–2010 (LP3). Høsten 2008 ble LP-modellen implementert i 34 skoler i 15 kommuner i 10 fylker i Norge. Lillegården kompetansesenter har hatt ansvaret for opplæring og implementering av LP-modellen, mens Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Hedmark har gjennomført evalueringen av dette utviklingsarbeidet. Målet med evalueringen av LP3 har vært å gi en oversikt over hvilke resultater skolene har oppnådd i LP-perioden, samt å presentere erfaringer knyttet til utviklingsarbeidet. I evalueringen er det derfor brukt både kvantitativ og kvalitativ metode. Den kvantitative evalueringen er i form av analyse av resultater fra to elektroniske kartleggingsundersøkelser. Den første ble gjennomført høsten 2008, der skolene fkk et bilde av skolens utgangspunkt før LP-modellen, både knyttet til ulike faktorer i læringsmiljøet og til elevenes skolefaglige prestasjoner. Den andre undersøkelsen, som er identisk med den første, ble gjennomført våren 2010. Her fkk den enkelte skole vist sin endring eller utvikling fra den første til den andre kartleggingsundersøkelsen. Den kvalitative evalueringen er i form av intervjuer i et utvalg av kommuner. Vi har intervjuet 6 kommune- koordinatorer og 6 veiledere fra PPT, i tillegg har vi valgt ut 5 skoler fordelt på 3 av disse kommunene. På hver av disse skolene har vi hatt intervju med skoleleder, skolens LP-koordinator, gruppeleder og to lærergrupper. Resultatene fra den kvalitative studien viser at det er variasjoner i forhold til hvordan initieringsfasen, implementeringsfasen og initieringsfasen i LP-modellen på den enkelte skole har vært. Noen av kommunekoordinatorene, som også har erfaring fra LP-prosjekter før og etter LP3, har erfart at det generelt har vært noe mer utfordrende å implementere LP i ungdomsskolene enn det har vært i barneskolene. Stort sett virker informantene svært fornøyde med Lillegårdens oppfølging av prosjektet i form av fagdager, men noen mener at noen av de eksterne foredragsholderne ikke i sterk nok grad knytter sine temaer sterkt nok til LP-modellen. En annen del av opplæringen er å tilegne seg kunnskap fra de utarbeidede LP-heftene. I hvilken grad disse leses varierer i sterkt. Det ligger ingen føringer fra Lillegården om hvordan dette arbeidet bør organiseres. I LP-modellen er det flere viktige nøkkelpersoner: Skoleleder, LP-koordinator, kommunekoordinator, PPT-veileder og gruppeleder. Den rollen det har vært mest usikkerhet rundt, viser seg å være skolelederrollen. Noen av skolelederne har fått en forståelse av at Lillegården har formidlet at de skal ha en passiv rolle, og derfor har følt seg litt på siden av utviklingsarbeidet, mens andre allikevel har tatt en aktiv rolle. Gruppelederne uttrykker at de har følt et behov for noe mer oppfølging underveis i LP-perioden. De feste skolene har organisert arbeidet i lærergruppene annenhver uke. Mange av lærergruppene har følt at de har hatt stort utbytte av LP, mens andre har famlet litt både med modellen og med å fnne relevante saker. Alle skolene vi intervjuet har valgt å videreføre LP-modellen. De kvantitative resultatene fra kartleggingsundersøkelsen viser at det har vært en positiv tendens i LP-skolene knyttet til fere av områdene. Men når vi kun ser på gjennomsnittsresultatene for alle LP3-skolene fnner vi få områder med effekt. Dersom vi sammenlikner gutter og jenter, fnner vi at guttene gjennomgående vurderer seg selv og blir vurdert av sine lærere lavere enn det jentene gjør ved første kartleggingsundersøkelse. Men ved den andre kartleggingsundersøkelsen, tar guttene innpå jentene på fere områder. På resultatene fra lærerskjemaene er det også små endringer å spore dersom man kun ser på gjennomsnittsresultatene, selv om det er positive tendenser. Men dersom man sammenlikner gjennomsnittsresultatene fra barneskolene, ungdomsskolene og de kombinerte barne- og ungdomsskolene, er det barneskolene som skårer best ved begge målinger, og som har utviklet seg mest. Dette er i samsvar med kommunekoordinatorenes erfaringer, som kom frem i de kvalitative intervjuene. Tittelen på rapporten «Vi ser at det funker» er hentet fra et utsagn til en av lærerne på den skolen som utmerket seg spesielt positivt i det kvalitative studiet. På denne skolen var det sterk tilslutning til LP, en tydelig leder med klare forventninger til sine medarbeidere, som viste at LP på denne skolen var av høy prioritet. Det er derfor et kapittel i rapporten som tar for seg både de kvalitative og de kvantitative resultatene ved denne skolen, og fnner med det en sterk sammenheng mellom skolens innsats og skolens resultater.

English: In this research report results from the work with the LP-model from 2008 to 2010 will be presented. In the fall of 2008, the LP-model was implemented in 34 schools placed in 15 communities in 10 counties in Norway. Lillegården Resource Center has been responsible for the implementation process, while the Center for practical research (SePU) in Hedmark Community College has carried out the evaluation. This evaluation is aimed to give a general picture of what results the schools have achieved during the project period, and to chart the quality of the implementation. Both quantitative and qualitative methods have therefore been carried out. The quantitative evaluation presents results from two survey investigations. The frst survey that was carried out in the fall of 2008 presented the current situation to the schools before working with the LP-model, within areas connected to learning environment and the students´ learning proft. The other survey, identical to the frst one, was carried out in the spring of 2010, presented the change or development between the two surveys. The qualitative evaluation has been carried out through interviews with 6 community coordinators and 6 councillors in two communities. In addition 5 schools in 3 different communities are chosen. For each of these schools interviews have been carried out with the school management, the coordinator of the school and, the group leader, and two teacher groups. The results from the qualitative survey shows variation in the schools according to the way the initiation and implementation phases of the LP-model have been carried out. Some of the community coordinators, who have made experiences from LP- projects before and after LP3, have experienced it to be more challenging to implement the LP-model in Secondary schools compared with Primary schools. The informants generally seem to be satisfed with the follow up of Lillegården Resource Center connected to the project; the conferences. However some of the informants have experienced the external speakers to be less connected to the LP-model. Another part f the training has been to adapt knowledge through the LP-leafets. To what extent these leafets have been read has varied a lot. There have been no instructions from Lillegården Resource Center providing guidelines on how this work should be carried out. In the LP-model it has been several important key persons: School administrator, LP-coordinator, community coordinator, councillor and group leader The most uncertain role has been that of the School administrator. Some of the School administers have assumed a passive role and experienced to be on the outside of the LP-project, and others have anyway taken an active role. The group leaders have felt the need of more supervision through out the project. Most of the schools have organised work in the teacher groups every second week. Several of the teacher groups have expressed the work with the LP-model to be very benefcial while others have struggled with the model and to fnd relevant cases. All the participating schools have decided to proceed with the project. The results from the quantitative survey investigations show that there has been a positive development within several areas in the LP-schools. But when looking at the average score of participating schools, only limited effects can be observed. By comparing boys with girls in the frst survey, boys consider themselves to achieve poorer than the girls and this view is shared by their teachers. However in the second survey the boys seem to catch up with the girls in the several areas. The teacher’s survey forms show small variations while just looking at average score although positive tendencies can be found. But comparing results from Primary and Secondary schools individually and the combined Primary and Secondary respectively, the Primary schools are scoring highest on both surveys and show the most progress. This development is especially visible in the teachers´ evaluations. This is in accordance to the experiences expressed by the community coordinators demonstrated in the interviews.