Praksis som integrerende del i førskolelærerutdanningen

Abstract

Norsk: For å gjøre førskolelærerutdanningen relevant og helhetlig er utvikling av samarbeid og relasjoner mellom høgskolen og praksisfeltet av stor betydning. Praksismøter er et av flere møtepunkter for samarbeidet. Det er en arena hvor studenter, praksislærere og pedagogikklærer samles til en faglig samtale med utgangspunkt i erfaringer fra barnehagehverdagen dokumentert gjennom praksisfortellinger. I forbindelse med Høgskolen i Hedmark sin deltakelse i det nasjonale PILprosjektet er vi tre pedagogikklærere som fått anledning til å se nærmere på relasjonene og innholdet i praksismøtene. I dette FoU-arbeidet har intensjonen vært å legge til rette for og gjennomføre praksismøter som fremhever likeverd mellom aktørene. Innholdet har vært knyttet til fortellinger fra praksisfeltet. Ved hjelp av en bestemt analysestruktur kan praksisfortellinger gi rom for å få fram ulike perspektiver som åpner for felles refleksjon og læring. Vi har prøvd å belyse hvordan form og innhold i møtene kan bidra til å styrke deltakernes profesjonelle kompetanse. I rapporten gjør vi rede for teorigrunnlaget vårt, og for hvordan vi har utført arbeidet. Vi har problematisert roller og maktforhold i møtene. Videre har vi vurdert betydningen av praksisfortellinger som pedagogisk dokumentasjon og utgangspunkt for felles refleksjon. Vi også sett på ulike sider ved aktørenes kompetanse knyttet til læring og utvikling. Resultatene preges ikke av universelle svar og løsninger, men refleksjoner i prosessen har ført til at vi underveis har foretatt noen endringer av både form og innhold i praksismøtene. En konklusjon er at vi har blitt mer bevisste på vår egen rolle i møtet, hvilken kompetanse vi innehar og hvordan vi kan utvikle denne videre. Dette ønsker vi å undersøke nærmere i en videreføring av utviklingsarbeidet. Gjennom FoU-arbeidet har vi fått en større forståelse for hvilke muligheter som ligger i å se nærmere på praksis som en integrerende del av lærerutdanningen. Vi håper rapporten kan være et bidrag i det videre arbeidet med å styrke kvaliteten i utdanningen.

English: Increased cooperation between university colleges and the kindergartens where students have their teaching placements is vital to keeping pre-school teacher training up-to-date. An important arena for this sort of cooperation consists of ‘practice meetings’ in which students, tutors and college lecturers in pedagogics meet to discuss the students’ experience of day-to-day activities in the kindergarten as documented in practice narratives. Hedmark University College is one of eight institutions to have taken part in a national project dealing with the role of practice in teacher education. In connection with this national project three pedagogics lecturers in the college have investigated the content of practice meetings and relations between the participants in them. The goal of this research and development project was to facilitate and carry out practice meetings which encourage equality between the various participants. The content was based on narratives from the practice arena. By using a particular template for analysis, practice narratives can allow for different perspectives which may promote a common understanding and increased learning. We have investigated whether the form and content we have chosen for the meetings can play a role in strengthening the professional competence of the participants. In this report we give an account of our theoretical approach and of the way we have conducted our investigation. In particular, we have made a detailed study of the roles played by the various participants and of power relations between them. In addition, we have evaluated the use of practice narratives as a form of pedagogical evidence and a starting point for discussion. We have also looked at various aspects of the participants’ competence with respect to learning and development. The results of our investigation do not point in the direction of universally valid answers and solutions. However, our evaluations during the course of the project have led to our making some changes to both the form and content of the practice meetings. One result is that we have become more conscious of our own role in the meetings, of our own competence and how we can extend this further. We would like to further explore this aspect in the next phase of the development project. We have also become more aware of the possibilities afforded by seeing teaching practice as a more integrated part of teacher education. We hope this report can contribute to the ongoing efforts to improve the quality of teacher education.