«Det gjelder å holde ut»: En kvalitativ og kvantitativ evaluering av pilotprosjektet LP-modellen i videregående opplæring 2008–2010 (LPVGO)

Abstract

Norsk: LP-modellen har vært anvendt i norske grunnskoler fra høsten 2006. Skoleåret 2008/2009 ble det iverksatt et pilotprosjekt der 7 videre­gående skoler skulle prøve ut om LP-modellen også egnet seg for videre­gående opplæring. I pilotprosjektet har man brukt de innovasjonsstrategiene som ligger i LP-modellen, med noen tilpasninger til videregående opplæring. Det er Lillegården kompetansesenter som har hatt det faglige og administrative ansvaret i prosjektet, mens Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark har hatt evalueringsansvaret. Denne evalueringen består av en kvantitativ og en kvalitativ undersøkelse. Den kvantitative evalueringen er i form av analyse av resultater fra to elektroniske kartleggingsundersøkelser. Den første ble gjennomført høsten 2008, der skolene fikk et bilde av skolens utgangspunkt før arbeidet med LP-modellen ble iverksatt, innenfor ulike faktorer i læringsmiljøet. Den andre undersøkelsen, som er identisk med den første, ble gjennomført 2 år etter, høsten 2010. Her fikk den enkelte skole et bilde av sin endring eller utvikling fra den første til den andre kartleggingsundersøkelsen. Den kvalitative evalueringen ble gjennomført høsten 2009, og er i form av intervjuer både på skolenivå og fylkesnivå, samt intervju med representanter fra Lillegården kompetansesenter. På skolenivå er alle skoleledere og skolekoordinatorer ved de 7 videregående skolene intervjuet. I tillegg er det gjennomført et gruppeintervju med to lærergrupper på hver skole. På fylkesnivå har det vært intervjuer med fylkeskoordinatorer og en representant fra hver PP-tjeneste som er tilknyttet prosjektet. Problemstillingene i denne rapporten er som følger: ∙ Hvilke erfaringer er gjort i forhold til skolenes initiering og implementering av pilotprosjektet LP-modellen i videregående opplæring? ∙ Hvilke resultater viser kartleggingsundersøkelsen at skolene har oppnådd i løpet av prosjektperioden? ∙ Finnes det sammenhenger mellom de kvalitative og kvantitative funnene som kan relateres til arbeidet med LP-modellen? For å gi et kort svar på den første problemstillingen, så viser resultatene fra den kvalitative studien at det var noe frustrasjon og misnøye blant lærerne på det tidspunktet intervjuene ble foretatt. Det kan være ulike årsaker til det. En forklaring kan være at noen av lærerne følte at prosjektet var tredd ned over hodene de- res, en annen kan være selve tidspunktet intervjuene ble foretatt på. Noen skoler hadde jobbet med LP ett år, mens andre hadde bare et halvt års erfaring. De mo- mentene som allikevel ble trukket frem som positive var lærersamarbeidet, avsatt tid til pedagogisk diskusjon og opplevelsen av å få et felles språk. Kartleggingsundersøkelsen i 2010 viser til bedre resultater enn det grunnskolene i LP-modellen har hatt. Det er mange faktorer med effektstørrelser på over 0,20 i det kvantitative datamaterialet, noe som indikerer at det har skjedd en endring mellom første og andre kartleggingsundersøkelse. Høsten 2010 gir elevene ut- trykk for at de opplever mindre bråk og uro i timene, noe mindre utagerende atferd, en bedre relasjon med lærerne sine og medelever, samt at det ser ut til å være et noe bedre innhold på timene og en bedre struktur, enn det elevene høsten 2008 opplevde. Elevenes kontaktlærere vurderer at elevene i 2010 har bedre kontroll på sinnet sitt og at de er mer tolerante overfor andre. Videre viser resultatene en effektstørrelse på over 0,20 på alle faktorer på lærerskjemaet, bortsett fra ett. Resultatene dokumenter at lærerne i 2010 trives bedre, utøver et bedre samarbeid, har fått en bedre relasjon til elevene sine og føler at de har bedre kompetanse på å håndtere atferdsproblemer, enn i 2008. I det kvantitative datamaterialet er det også kjørt variansanalyser etter utdannings- program. Resultatene tilsier at både elever og lærere på yrkesfaglig studiepro- gram kan vise til fere effektstørrelser enn elever og lærere på studieforberedende utdanningsprogram. Det er også kjørt noen analyser på skolenivå og man fnner til dels store forskjeller mellom skolenes resultater. Det ser også ut til at det er sammenfall mellom lærere og elevers vurderinger av ulike faktorer på skolenivå. Studien fnner sammenhenger mellom områder lærerne har drøftet i lærergrup- pene og iverksatt tiltak på og resultater i det kvantitative materialet. Resultatene fra det kvantitative datamaterialet kan indikere at lærernes systematiske arbeid i lærergruppene har gitt en positiv utvikling av egen praksis, både når det gjelder kompetanse i klasseledelse og til å skape gode relasjoner til elevene.

English: The LP-model has been used in Norwegian primary og lower secondary schools from 2006. In the school year 2008/2009 a pilot project was implemented in 7 upper secondary schools where the aim was to assess to what extent the LP model was also suitable for upper secondary education. In the pilot project innovation strategies in the LP model were adapted to upper secondary education. Lillegården Resource Centre were the project managers and assured quality, while the Centre for Studies of Educational Practice, Hedmark University College assumed respon- sibility for undertaking the evaluation. The evaluation consists of a quantitative and a qualitative survey. The quantitative evaluation is based upon an analysis of results from two electronic surveys. The frst was conducted in autumn 2008. The aim was to obtain knowledge of the schools before they commenced the implementation of the LP model. A selection of factors in the learning environment were examined. The second survey, which is identical to the frst, was conducted after 2 years in the fall of 2010. This gave the school a picture of the changes or development between the two surveys. The qua- litative evaluation was conducted autumn 2009, in the form of interviews at both school and county level, as well as interviews with representatives from Lillegården Resource Centre. At the school level all school principals and school coordinators responsible for the LP model at the 7 upper secondary schools were interviewed. In addition, a group interview was conducted with two teams of teachers in each school. At the county level, there have been interviews with the coordinators in the county and one representative from each educational psychological service associated with the project. The topics addressed in this report are as follows: ∙ What experiences have been made in relation to the school’s initiation and implementation of the pilot project LP model in upper secondary education? ∙ What do the results form the survey show with respect to what schools have achieved during the project period? ∙ Are there connections between the qualitative and quantitative results, and how can these be related to the work of the LP model? To give a brief answer to the frst topic; The results from the qualitative study indi- cate that there was some frustration and dissatisfaction among the teachers at the time of the interviews. There may be a number of reasons for this. One explanation maybe that some of the teachers felt that the project was «imposed from above.» Another, the time of interviews. Some schools had worked with LP one year, while others had only a half year of experience. Positively highlighted factors where the cooperation between teachers, allocated time for discussion and experience of establishing a shared language of educational practices in school. The survey in 2010 indicates better results than evaluations of primary schools who have used the LP model. There are several factors with effect sizes of 0.20 in the student survey. In Fall 2010 students stated that they experienced less noise and disturbance in the classroom, less disruptive behavior, a better relationship with their teachers and peers, and that there appears to be a better content in the teaching and a better structure in the classroom. Students’ form teachers judged their students in 2010; The student had better cognitive control and that they were more tolerant of others. Furthermore, the results show a positive effect across all factors in the teacher assessment, with the exception of one. The results document that teachers in 2010 are more positive and enthusiastic, they complete their school work better in cooperation with others, had a better relationship with their students and feel that they have improved skills with respect to dealing with behavioral problems. In the quantitative data variance analyses of the educational program were under- taken. The results indicate that both the students and their teachers in vocationally programs can display multiple effect sizes, more than students and teachers in vocational education programs. In this evaluation there were also some analyses of the school level, and we fnd relatively large differences between schools’ with regard to performance. It also seems that there is a correlation between teachers and students’ evaluations of different factors at the school level. In total, this evaluation found correlations between areas teachers had discussed in their groups and implemented measures and results of that, in the quantitative material. The results of the quantitative data may indicate that teachers’ systema- tically working in teacher groups may experience a positive development of their own educational practice, both in terms of expertise in class management and in establishing and maintaining good relationships with students.