Pårørendes status. Semantisk analyse og juridisk tolkning av begrepet pårørende i et sykepleieperspektiv

Abstract

Hensikten med studien er å klarlegge begrepet pårørende, få økt forståelse for begrepet i en sykepleiesammenheng og undersøke hvilken status pårørende kan ha i sykepleieutøvelse. Studien har et deskriptivt design. Begrepsanalysen skjer i tråd med de mest brukte faser hos Koort. Begrepet tolkes ut fra aktuelle norske helselover og ut fra hvordan det er anvendt i relevant sykepleieforskning. Datakilder for den semantiske analysen har vært norske ordbøker. I tolkning av begrepsbruken har en lagt til grunn norske, nordiske og internasjonale studier i sykepleieforskning om pårørende fra 1984 til 2001. Funnene viser at synonymene nærmeste familie og nær slektning hovedsakelig brukes om pårørende i det norsk språk. I helselover anvendes synonymer til pårørende som ektefelle, registrert partner, samboer, myndige barn, foreldre, myndige søsken, besteforeldre og verge. Innen norsk sykepleieforskning om pårørende er familie og foreldre valgt som synonymer til pårørende, mens begrep som ektefelle, samlivspartner og de nærmeste er beskrevet som tilsvarende uttrykk mot slutten av 1990-tallet. Sykepleieforskning om pårørende på andre nordiske språk viser en nyansering av begrepet, særlig innen svensk forskning, hvor pårørende kan være alt fra rette pårørende (familie) til ikkepårørende (besøkende). Innen internasjonal sykepleieforskning om pårørende til akuttkritisk syke anvendes begrepene ’family’, ’family member’ og ’relatives’ i stor grad. Begrep som ’significant others’ og ’spouse’ anvendes i svært liten grad. Synonymet ’next of kin’ trer ikke fram i utvalgt sykepleieforskning. Pårørendebegrepet assosieres språklig med ’nærmeste familie’ og ’familiemedlem’. Sykepleieforskning om pårørende til akutt-kritisk syke viser til personer som har nært slektskap til pasientene. I forskningen ser en også en dreining av fokus fra pårørendes behov til hvordan sykepleiere bør møte pårørende. Pårørende utgjør en like sentral målgruppe for sykepleien som pasienten selv. Resultatene gir føringer for at begrepets historiske og kulturelle utvikling bør være av betydning for sykepleiefaget i senere studier.

English: The aim of the study is to consider the term relatives, to achieve more comprehension of the term in a nursing context, and to investigate what status relatives achieve in nursing. The study has a descriptive design. The analysis is based upon the common steps of linguistic analysis according to Koort. The term relatives is investigated as presented in Norwegian Health Acts and in nursing research. Norwegian dictionaries have been sources of data for linguistic analysis. Interpretation of the term relatives is further based upon Norwegian, Nordic and International studies in nursing research from 1984 to 2001. The findings indicate that the synonymes ‘closest family’ and ‘close relative’ is often used in Norwegian language. The understanding of relatives that emerge from the Acts are synonymes as spouse, registered partner, cohabitant, grown-up children, parents, grown-up brothers and sisters, grandparents and guardian. Norwegian nursing research on relatives uses ’family’ and ’parent’ as synonymes. In last part of the 1990's the terms ’spouse’, ’partner’ and ’the nearest’ are described as representative words. Nursing research on relatives in other Nordic languages give a variety, especially in Sweden, in which relatives are described as ’true-relative’(family) and ’non-relative’(visitors). As seen in international nursing research about relatives in intensive care units the terms ’family’, ’family member’ and ’relatives’ are used numerously. The terms ’significant others’ and ’spouse’ are seldom used. The synonyme ’next of kin’ do not emerge in topical nursing research. In linguistic terms 'relatives' are associated with ’closest family’ and ’family member’. Nursing research on relatives in intensive care units focuses on persons with strong family relation to the patients. The focus has also shifted from relatives' needs to how nurses meet relatives. Relatives are just as important as patients in nursing. The results lead to the fact that 'relatives' in further studies have to be investigated in a historical and cultural context in nursing.