«Hører de ikke hva vi sier ?»; En studie om samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern

Abstract

Norsk: Studien inngår i “Prosjekt Undervisningsavdeling” som er et fireårig forskningssamarbeid mellom Høgskolen i Hedmark, Avdeling for sykepleier utdanning og Sanderud Sykehus. Blant de temaer som studeres er kommunikasjons- og samarbeidsforhold mellom primær- og spesialist-helsetjenesten. Den foreliggende studien er en direkte forlengelse av dette temaet. Hensikten med denne studien er å avklare kommunikasjons og samarbeidsformer mellom spesialisthelsetjenesten og psykiatrisk sykepleier i to kommuner (en by- og en landkommune), og mellom psykiatrisk sykepleier og andre relevante samarbeidspartnere i kommunene. Samarbeidspartnere som ble intervjuet er helse-og sosialsjefer, leger og kulturmedarbeidere. Metoden er kvalitativ med et eksplorativt og deskriptivt design. Datainnsamlingen skjedde ved hjelp av semistrukturerte intervjuer og analysen ble gjennomført ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. I tillegg ble det utført en innholdsanalyse av psykiatriplaner i de respektive kommuner. Analysen av intervjuene viser at de psykiatriske sykepleiere i kommunehelsetjenesten savner et mer systematisert tverrfaglig samarbeid. De etterlyser også bedre kunnskap hos primærlegene om psykiatriske sykepleieres faglige kompetanse og arbeidsmetoder. Det kommer videre frem gjennom intervjuene at det ønskes et mer regulært forum for faglig veiledning og koordinering knyttet til klienter for å sikre sammenheng og kvalitet i psykiatritjenestene. Slik dette samarbeidet nå fungerer, har det karakter av ad hoc-møter, spesielt for legenes del. For kulturmedarbeiderne er det allerede i bykommunen etablert et strukturert samarbeid med spesialist-helsetjenesten, noe som ikke er tilsvarende i forhold til landkommunen. Resultatene viser at det er etablert et tettere samarbeid med frivillige organisasjoner i landkommunen, enn hva som er tilfelle i bykommunen. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten oppleves ikke tilfredsstillende for å sikre kvalitet i klientomsorgen.

English: This study was part of a four-year research collaboration between Hedmark College, Department of Nursing Education and Sanderud Psychiatric Hospital. Themes under study were communication and collaboration of this issue primary healthcare and specialist health care. The present study is a prolongation of this issue. The aim of the study was to look at 1) the communication and collaboration between the psychiatric hospital and the psychiatric nurse in two (urbanand rural communities) and 2) between psychiatric nurses and council physicians and culture workers in the two municipalities. The study had a qualitative, explorative and descriptive design. Data were obtained from semistructured interviews, and analysed by means of a qualitative content analysis. In addition, a content analysis of two community psychiatric programs was carried out. The analysis of the interviews showed that the community psychiatric nurses felt the need for more systematically interdisciplinary collaboration. Furthermore, the doctors need to lean more about the psychiatric nurses` skills and how they carry out their work. The results showed that a more regular forum for professional guidance and co-ordination in relation to particular client’s cases was needed in order to improve the quality of the psychiatric care. At present this collaboration is characterised by ad hoc meetings, especially for the doctors. The culture workers in the urban community have already established a structured collaboration with the mental hospital. This is not the case in the rural community. The result showed that the psychiatric care established a closer collaboration to volunteer organisations in the rural community than in the urban community. Collaboration with the mental hospital clinic is not regarded as good enough to ensure the quality of the health services for the clients in the community.