Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorWabakken, Petter
dc.contributor.authorAronson, Åke
dc.contributor.authorSand, Håkan
dc.contributor.authorSteinset, Ole Knut
dc.contributor.authorKojola, Ilpo
dc.date.accessioned2012-11-16T08:34:57Z
dc.date.available2012-11-16T08:34:57Z
dc.date.issued1999
dc.identifier.isbn82-7671-376-9
dc.identifier.issn1501-8563
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/134110
dc.description.abstractNorsk: Målsettingen med vinterens overvåking av ulv har vært å utrede antall og utbredelse av flokker, par og andre forekomster av ulv på den Skandinaviske halvøy, og å presentere dette i en for begge land felles utarbeidet rapport. I Sverige har Viltskadecenter ved Grimsö forskningsstasjon på vegne av forvaltningen hatt oppdraget å koordinere og kvalitetssikre bestandsovervåkingen av ulv på nasjonalt nivå, mens Høgskolen i Hedmark har hatt tilsvarende ansvar i Norge når det gjelder stasjonære ulver. Det er innledet samarbeid med Finland om bestandsovervåking i hele Fennoskandia. Et større antall personer og mange organisasjoner har bidratt med opplysninger om ulveforekomster. Den største delen av opplysningene har kommet fra fylkesmenn/länsstyrelser, jegerforbund i de respektive landene og Svenska Rovdjursföreningen. Det antall ulver i Skandinavia som presenteres i denne rapporten er basert på opplysninger registrert i perioden 1. oktober 1998 til 28. februar 1999 Sammenstillingen bygger hovedsakelig på rapportregistrering av spor på snødekket mark, men andre metoder som radiotelemetri og linjetaksering er også brukt. Hoveddelen av de innkomne rapportene er kvalitetssikret ved hjelp av kontroller i felt samt ved gransking av rapporter og vurdering av forekomster med hensyn til tidspunkt og avstand mellom ulike observasjoner. Dessuten er det foretatt opplæring av sporere flere ganger i løpet av sesongen. Alle registrerte ulveforekomster er inndelt i kategorier: familiegrupper, revirmarkerende par, andre stasjonære ulver, samt andre ulver. Resultatene presenteres i form av et intervall der grunnlaget for minimumsantall ulver baseres på opplysninger som er kontrollert i felt av erfarne sporere, mens vi når det gjelder maksimumsantall også har inkludert andre rapporter om ulveforekomster. Resultatet av vurderingen viste at det i løpet av vintersesongen 1998-99 totalt er blitt registrert minst 62 og maksimalt 78 ulver i Skandinavia. Av disse tilhører 42-46 seks ulike familie-grupper, 8 er fra fire revirmarkerende par, 4-5 hører til i kategorien andre stasjonære ulver, og 8-19 andre ulver. Flesteparten av ulvene, nærmere bestemt 36-46 individer, har hatt tilhold i Sverige. For de "svenske" ulvene er fordelingen 22-23 ulver fra familiegruppene, 6 ulver fra kategorien revirmarkerende par, 3-4 er andre stasjonære ulver, og 5-13 fra kategorien andre ulver. I Norge er det registrert totalt 10 ulver i vinter, hvorav 7 tilhører en familiegruppe, 2 et revirmarkerende par, dertil kommer 1 enslig stasjonær ulv. Minst 16 og maksimalt 22 ulver har hatt tilhold både i Sverige og i Norge. Av disse har 13-16 sitt opphav i familiegruppene, og 3-6 er klassifisert i katergorien andre ulver. Yngling ble konstatert i 5 av de 6 familiegruppene i løpet av våren 1998, men sannsynligvis har det vært yngling i samtlige familiegrupper. Av det totale antall registrerte ulver, 62-78 individer, har minst tre forulykket i løpet av vinteren/våren. En sammenstilling av antallet revirmarkerende par på senvinteren viser at vi kan forvente ca. 5-7 ynglinger i løpet av våren 1999. I Finland ble det i løpet av vinteren 1998-99 registrert seks familiegrupper med i alt 35 individer som utelukkende holdt til innenfor landets grenser. Videre ble det registrert familiegrupper bestående av totalt 24 individer som hadde revir som strakte seg over begge sider av grensen mellom Finland og Russland.no_NO
dc.description.abstractEnglish: The wolves in Sweden and Norway are members of a joint Scandinavian wolf population. In a combined Swedish-Norwegian monitoring project, wolf packs, wolf pairs and other occurrences of wolves on the Scandinavian Peninsula were located and counted during the winter of 1998-99. Following contract with the management authorities, the Wildlife Damage Center (VSC) at Grimsö Research Station was responsible for the coordination and the quality of the wolf monitoring in Sweden, while the wolf biologists at Hedmark College were responsible for the monitoring of resident wolves in Norway. Furthermore, cooperative wolf monitoring in Fennoscandia has been initiated in collaboration with Finland. A large number of volunteers and organizations have participated in the wolf monitoring activities. Various County environmental agencies and Hunting associations in both countries, as well as the Swedish Carnivore Association were responsible for most wolf reports. The estimated number of wolves in Scandinavia reported is mainly based on ground tracking upon snow, but also by radio-telemetry and line transect surveys. The estimate is restricted to the period of October 1, 1998 – February 28, 1999. To guarantee the quality of the reports used, the majority has been checked in the field by the project, or by personnel with several years of experience of ground tracking wolves on snow. By taking into account the distance and time between observations, different social groups or individual wolves were separated and counted. Wolves were classified as either 1) family groups (packs), 2) scent-marking pairs, 3) other resident wolves or 4) other wolves. The results were presented as minimum-maximum numbers where the minimum was exclusively based on field-checked reports, while the maximum included other reports also. A total of 62-78 wolves were located on the Scandinavian Peninsula during the 1998-99 winter. Among these, 6 packs included 42-46 wolves, 8 wolves belonged to scent-marking pairs, other resident wolves included 4-5 specimens, and 8-19 individuals were classified as other wolves. The majority (36-46) of the wolves were located in Sweden, and among these the distribution of pack members, members of scent-marking pairs, other resident wolves, and other wolves were 22-23, 6, 3-4, and 5-13 respectively. Of the 10 wolves restricted to Norway, 7 were members of one pack, two were a scent-marking pair and one was a resident, solitary wolf. Sixteen to 22 wolves utilized areas on both sides of the national border between Sweden and Norway. Among these, two packs included 13-16 wolves, and the remaining 3-6 individuals were classified as other wolves. Successful reproduction in the spring of 1998 was confirmed in 5 of the 6 packs, but the last family group probably included pups of the year also. Among the estimated 62-78 wolves, at least 3 wolves have died during the winter and spring of 1999. Based on the known number of scent-marking pairs (including intact alpha-pairs in packs) during late winter 1999, a total of 5-7 wolf reproductions are predicted to occur in Scandinavia during the spring of 1999. In Finland, during the winter 1998-99, a total of 27-31 wolves in 4-5 packs were estimated to have exclusively Finnish territories. In addition, 21-23 wolves were pack members within 4 territories across the Finnish-Russian border.
dc.description.sponsorshipNaturvårdsverket, Sverige, Fylkesmennene i Hedmark, Oslo og Akershus, Østfold fylker, og Direktoratet for naturforvaltningno_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.relation.ispartofseriesRapport;19/1999
dc.subjectulvno_NO
dc.subjectbestandsovervåkingno_NO
dc.subjectSkandinaviano_NO
dc.subjectpopulasjonsstørrelseno_NO
dc.subjectutbredelseno_NO
dc.subjectreproduksjonno_NO
dc.titleUlv i Skandinavia: Statusrapport for vinteren 1998-99no_NO
dc.title.alternativeThe wolf in Scandinavia: Status report of the 1998-99 winterno_NO
dc.typeResearch reportno_NO
dc.source.pagenumber46no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel