Elgbeiting på furu: En kunnskapsoversikt

Abstract

Norsk: Denne utredningen sammenfatter norsk og internasjonal elgbeite-litteratur fra de siste 10-15 år. Elg er en stor generalist herbivor tilpasset rikelig tilgjengelig fôr av relativt lav næringsverdi. Den forsøker alltid få tak i best mulig fôr utfra næringsinnhold og fordøyelsesmulighet. Om vinteren forsøker elg få tak i bedre fôr enn kvister, men dyp snø gjør at den heller velge lett tilgjengelige, større forekomster av dårligere fôr som furukvister. Ved lav beiteintensitet beiter elg omtrent like mange beiteklipp fra ungfuruer fra forskjellig vokse-sted (bonitet). Ved høyt beitetrykk øker antall bitt/tre langt mer på lav bonitet enn på høy bonitet. Bittdiameter sammenfaller ofte med basaldiameter på siste årsskudd, eller er noe større. Vanligvis vil elgbeiting derfor sette igjen eldre årsskudd med barnåler, som gjør at furua kan ta seg igjen. På lav bonitet kan tynne årsskudd gjøre at vanlige bittdiametre også omfatter eldre årsskudd, og lite barmasse kan bli igjen etter sterk beiting. Tidligere beitete trær foretrekkes. Foryngelser nær hovedveier og bosetting beites mindre enn de lenger unna. Størrelsen på skogbestandene har liten effekt utover tung beiting på småbestand under 1 da. Mest beiting skjer i furubestander på (1.0) 1.5 – 2.5 m høyde. Høyere trær synes å foretrekkes. Beiteuttaket øker med kvistbiomassen på beitestedet. Økende tretetthet gir flere trær beitet men betydelig synkende andel av trærne beitet. Rene furubestander synes å få noe mindre beiting enn blandingsbestander, særlig de med attraktive løvtrær som rogn, osp og selje. Økende fôrressurser som vinterhogst av furu vil medføre at elg vil vandre mer rundt og beite mer selektivt og la flere trær bli lite eller ikke beitet. Beiteskader skjer vesentlig som kvistbeiting og noe stammebrekk på ungfuruer, mindre som barkflekking på unge og eldre furuer. På ungfuruer kan andre typer skader enn elgbeiting forekomme i samme størrelses-orden. Ved klipping av alle årsskudd er skuddproduksjonen liten neste år, men år to er den tilnærmet som før inngrepet. Tettvoksende ungfuruer spesielt vokser like mye i høyde og tykkelse etter klipping som uklippete, dvs. de viser kompenserende vekst. Kapping av toppskuddet gir barkdragende gankvist, men ingen effekt på høyde og diameter 10 år etterpå. Kapping av 2. og 3. årsskudd på stammen gir gankvister og økende stammekrok. Elgbeitete furubestander gir langt mindre utbytte av beste skurkvalitet enn ubeitete furuer. Viktig for skadenivået på ungfuru er elgtetthet. Mer alvorlige skader forekommer på furu på lav bonitet enn på middels og høy bonitet. Andel skadde ungfuruer minker med tretettheter opptil 600 – ca. 900/da, men øker igjen ved høyere tettheter. Andel alvorlig skadde ungfuruer er tilnærmest konstant ved økende tretettheter, mens andel lett skadde trær synker. Skadene øker ved mye løv i bestandet. Skuddproduksjonen på ungfuruer nesten dobles for hver ½ m økt høyde opp til minst 3 m, formler for skuddproduksjonen refereres. Når tretettheten øker synker skuddproduksjonen pr. tre. Barmengder på furuer fra tynning og sluttavvirking øker med trestørrelsen, best er sammenhengen med treets stammediameter. Budgetter over furubarmengder fra avvirkinger er laget for enkelte vinterbeiteområder utfra forskjellig grad av tilrettelegging.

English: This survey compile norwegian and international literature from the last 10- 15 years on moose browsing relevant to Scots pine. Moose is a big generalist herbivore adapted to abundant accessiible forage of relatively low nutrient value. It always tries to select the best forage possible according to the nutrient contents and digestability. In winter moose tries to find food better than twigs, but deep snow make for the choice of easy accessible, abundant occurring but low value food like pine twigs. With low browsing intensity moose takes about the same number of bites from young pines from sites of different productivity. By higher browsing intensity the number of bites from low productivity sites are increased more than from more productive sites. Bite diameter often correspond to the basal diameter of last year’s shoot, or are a little greater. Moose browsing will therefore usually leave older shoots with needles, so the pine manage to recover. On low productivity sites the thin shoots from last year make possible that ordinary bite diametres also include older shoots, leaving little needle biomasse after heavy browsing. Earlier browsed trees are preferred. Young pine stands near main roads and human habitations are less browsed than stands further away. Stand size have little effect on browsing level, except very small (< 1 da) stands which may be heavily browsed. Most browsing occur in pine stands of (1.0) 1.5- 2.5 m height. Higher trees seem preferred over lower trees. The consumption of browse increases with increasing twig biomasse on the browsing site. Increasing tree density give more browsed trees but significantly lower proportion of trees browsed. Pure pine stands receive somewhat less browsing than than mixed stands, especially stands containing the preferred species rowan (Sorbus aucuparia), aspen (Popupus tremula) or goat willow (Salix caprea). Increasing forage resources like slash from pines cut during winter, will make the moose move more about and browse more selectively, and let more trees be little or not browsed. Browsing damage mostly occur as twig browsing including the leading shoot, some stem breakage on young pines, but usually little bark stripping on young and older pines. On young pines, other types of damage may occur in the same size order as moose damage. Clipping of all shoots from last year give a small shoot production the following year, but two years afterwards the shoot production is approximately as before clipping. Densely growing young pines especially grow as much in height and diameter after clipping as unclipped ones, that is they show compensatory growth. Cutting of the leading shoot give a knot partly with bark, but no effect on height and diameter 10 years afterwards. Cutting of the 2. and 3. leading shoots on the stem give knots partly with bark and increasing stem crook. Pines earlier browsed by moose give significantly less amounts of best quality sawn wood than unbrowsed pines. Moose density is important for the level of browse damage. More serious damage occur on pines on low productity sites than on medium and high productivity sites. The proportion of damaged young pines decrease with tree densisties up to 600- ca. 900 trees/da, but increase again at higher densities. The degree of seriously damaged young pines are nearly constant with increasing tree densities, but the proportion of slightly damaged trees decrease. Browsing damage on pines increase with more broadleaved trees in the stand. Shoot production on young pines almost double every ½ m of increased height up to at least 3 m, and formulas for yearly shoot production are referred. Yearly shoot production become less with increasing tree density. On pines of logging size the weight of browsable twigs increase with tree size, with best correlatationwith stem diameter. Budgets over weight of browsable pine slash are given from loggings and thinnings in certain moose wintering areas in Hedmark county based on different types of facilitation for moose browsing.