Selvevaluering i folkehøgskolen: En gave til skoleslaget? Rapport basert på en undersøkelse om selvevaluering i folkehøgskolen

Abstract

Norsk: Denne rapporten omhandler selvevaluering i folkehøgskolen. Folkehøgskolene har i alle år mer eller mindre systematisk, evaluert sin egen virksomhet. Med ny lov om folkehøyskoler, gjeldende fra 01.01.2003, kom det et pålegg til skolene om å foreta en årlig selvevaluering. Denne evalueringen skulle resultere i en rapport som skulle sendes myndighetene inne 1. juni hvert år. Lovens ordlyd i § 2 Vilkår for tilskudd. §2 h sier at: Skolen skal utarbeide prosedyre for selvevaluering og kvalitetsutvikling som sikrer de tilsatte og elever medvirkning. Det skal utarbeides en årlig selvevalueringsrapport som skal være offentlig tilgjengelig. Vider heter det i Forskrifter til den samme loven at prosedyre for selvevaluering, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling skal utarbeides og at dette skal periodisk metaevalueres Forskriftene § 14: Kvalitetsutvikling: «Hver skole skal utarbeide dokumentasjon som klargjør og definerer skolens verdigrunnlag og målsetting. Dokumentasjonen skal også omfatte prosedyre for selvevaluering, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling… Departementet kan foreta periodiske metaevalueringer». Usikkerheten rundt både rapportens utforming, omfang og den kontrollen som skulle foretas, førte til at det var stor spredning i rapportenes omfang og kvalitet de første årene. Jeg var nysgjerrig på hvordan folkehøgskolene hadde tilpasset seg loven og har stilt følgende forskningsspørsmål: 1. Hvilken verdi har selvevaluering for folkehøgskolene? 2. I hvilken grad opplever folkehøgskolene lov og forskrifters krav som insitament for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling for sine skole? 3. I hvilken grad gir godkjennende myndigheter (nå: Utdanningsdirektoratet), tilbakemeldinger som skolene har nytte av. Rapporten er basert på en kvantitativ undersøkelse med spørreskjema sendt til landets 78 folkehøgskoler. 56 skoler svarte. Det gir en svarprosent på 72 %. I tillegg er skriftlige intervjuer med tre rektorer lagt til grunn for rapporten. Jeg har også hatt tilgang til skolenes selvevalueringsrapporter fra de siste årene og gjort et tilfeldig utvalg av de jeg har sett nærmere på, samt spørreskjema til elevene fra 21 skoler. Undersøkelsen viser at det er stor enighet blant folkehøgskolenes respondenter om at selvevaluering er et nyttig verktøy for stadig å utvikle og forbedre skolenes egne læringsprogrammer. Altså ser folkehøgskolene på selvevaluering som et behov innenfra. De fleste ser nytten av å trekke elevene med i evalueringen og de skolene som har langsiktige planer for sin evaluering, ser ut til å ha størst nytte av den. Flere skoler opplever det noe tungt å få hele personalet med i prosessen. Ofte blir det ledelsen og det pedagogiske personalet som er mest involvert. Etter hvert er det mange skoler som har sett nytten av å både drive evaluering av egen virksomhet og skrive en rapport. En rektor uttalte at han så på selvevaluering «som en gave til skoleslaget». Den andre siden av pålegget, nemlig den eksterne kontroll, er det ikke så stor begeistring for. Tvert imot. Det er stor enighet om at myndighetenes kontroll som i dag er delegert til Utdanningsdirektoratet, er til liten eller ingen nytte slik den utføres pr. dato. Når det kommer et pålegg om å skrive en rapport forventes det at den blir kommentert. Når det ikke skjer annet en nokså sporadisk, blir det lett misnøye. Noen skoler har ikke fått noen tilbakemelding i det hele tatt. De som har fått tilbakemelding har fått det på ting som ikke har vært tilfredsstillende. Rapportens siste del er viet selvevalueringen som et verktøy for å utvikle skolen og det stilles spørsmål om selvevaluering blir et redskap kun for å kunne tilpasse seg et marked? Tre rektorer få komme fram med sine refleksjoner omkring folkehøgskolens utvikling. Blant annet reflekterer de over en enorm økning i linjetilbud med spektakulære og eksotiske reisemål som en del av læringsprogrammet. Hvordan kan skolenes selvevaluering bidra til en kollektiv refleksjon over det som omtales i folkehøgskolemiljøet som «reisens pedagogikk»?

English: This report deals with the self-evaluation of the Folk High schools in Norway. Folk High Schools have has always more or less systematically evaluated their own education. With the new law decree on Folk High Schools, from 01.01.2003, schools have had to conduct an annual self-evaluation. This evaluation should result in a report submitted to the authorities in June 1st each year. The Act’s § 2 Conditions for Grants. § 2 h says: The school shall develop procedures for self-evaluation and quality improvement to ensure the employees and students participation. An annual self-evaluation report is to be prepared and made publicly available. Furthermore the Act’s Regulations require that the procedure for self-evaluation, quality assurance and quality improvement is to be undertaken and periodically evaluated in accordance with Regulations § 14: Quality development: «Every school shall prepare documentation that clarifies and defines the school’s values and goals. The documentation shall also include procedures for self-evaluation, quality assurance and quality improvement... The Ministry may make periodic meta-analyses of evaluations. Uncertainty about the self-evaluation report’s design, scope and control function, meant that there was wide variation in the report’s scope and quality in the early years. I was curious about how the Folk High Schools had adapted to the law and posed the following research questions: 1. How is self-evaluation valued by Folk High Schools? 2. To what extent do the colleges regard the law and regulatory requirements as an incentive for quality assurance and quality improvement for their school? 3. To what extent do the authorities (now Directorate for Education and Training), provide useful feedback to the schools? The report is based on a quantitative survey with questionnaires sent to the country’s 78 colleges. 56 schools responded. This gives a response rate of 72 %. In addition, written interviews with three principals constitute the basis for the report. I also had access to school self-evaluation reports from the last few years and made a random selection of the some examples (5), as well as questionnaires to students from 21 schools. The survey shows that there is considerable agreement among Folk High Schools respondents that self-evaluation is a useful tool to constantly develop and improve schools’ own learning programs. So Folk High Schools regard selfevaluation as a need from within. Most people see the benefit of including students in the evaluation, and schools that have long-term plans for self-evaluation, appear to have the greatest benefit. Many schools find it somewhat difficult to get all the staff involved in the process. Often, the management and only the teaching staff are the most involved. As there are many schools that have seen the benefits of self- evaluation of their own school and the writing of the report. A principal stated that he regarded self-evaluation «as a gift to the school team». As to the other side, namely the external control exerted by central authorities, Folk High Schools were less positive. It is generally agreed that the government’s control currently delegated to the Directorate, is of little or no use as it is performed at this time. It is expected that the self-evaluation reports would be commented by the central authorities.. When this does not happen other than sporadically, it is to be expected that there will be discontent. Some schools have not received any feedback at all. Those who have received feedback received it on things that have not been satisfactory. The report’s final section is devoted to the question as whether the self-evaluation report is a tool to develop the school or simply as a means adapt to the market forces? Three principals have offered their own reflections about Folk High School development. Among other things, they reflect upon the enormous increase in study programs offering spectacular and exotic destinations as a part of the course of study.. How can schools’ self-evaluation contribute to a collective reflection on what is referred to in the Folk High School community as the «travel pedagogy»?