Sosiale medier og politisk kommunikasjon - gammelt nytt?
Original version
Pedersen, Mona og Ndlela, Martin Nkosi (2011). Sosiale medier og politisk kommunikasjon - gammelt nytt? I Madsbu, J. P., Pedersen, M. (Red.), I verdens rikeste land: samfunnsvitenskapelige innganger til norsk samtid. Vallset: Oplandske bokforl.Abstract
Denne artikkelen vil belyse hvordan endringer i informasjons- og kommunikasjonsteknologi påvirker den politiske kommunikasjonen.
Artikkelen undersøker om og eventuelt hvordan de sentrale aktørene innenfor det politiske landskapet, det vil si politikere, politiske partier, innbyggerne og media, endrer sin måte å kommunisere på som følge av sosiale medier som Twitter, Facebook og blogging. Artikkelen
gjennomgår først noen generelle trekk ved politisk kommunikasjon og medienes funksjoner i den sammenheng. Deretter går vi mer spesifikt
inn på sosiale mediers plass innenfor medielandskapet, og vi ser dette i lys av hvordan politisk kommunikasjon i sosiale medier fungerer i lokalpolitikken. For å illustrere forskjellige teoretiske perspektiver benytter vi oss av en enquête-undersøkelse hvor lokalpolitikere i Elverum og Åmot har delt sine erfaringer og refleksjoner rundt egen bruk av sosiale medier
i valgkampsammenheng. Dermed kan artikkelen også belyse hvilken rolle sosiale medier har spilt i lokalvalgkampen i 2011 i de utvalgte kommunene.
Enquêteuttalelsene er samlet inn gjennom en invitasjon via Facebook. Invitasjonen gikk ut til 16 ulike lokalpolitikere som til sammen representerte partiene som stilte liste i kommunene Åmot og Elverum ved kommunevalget i 2011. I utvalget vårt var det ni menn og sju kvinner, både ordførerkandidater og personer lengre ned på valgslistene. Vi ba den enkelte lokalpolitikeren besvare to spørsmål: Spørsmål 1: Hvordan vil du beskrive sosiale mediers rolle som lokalpolitisk
verktøy? Spørsmål 2: Hvordan benytter du deg av sosiale medier i valgkampen? Formålet med henvendelsen var å få fram lokalpolitikernes egne refleksjoner og erfaringer med sosiale medier i valgkampsammenheng. Halvparten, det vil si åtte politikere (hvorav fem menn og tre kvinner fra
fem ulike partier) svarte på forespørselen.1 Spørsmålene ble utformet for å belyse sosiale mediers rolle i en større lokalpolitisk kommunikasjonsstrategi, samt at vi ønsket å høre hvordan lokalpolitikerne selv vurderte sine aktiviteter i de sosiale mediene som en del av egen politisk virksomhet. De ulike vurderingene, synspunktene og refleksjonene som vi fikk
inn, vil presenteres sammen med de teoretiske diskusjonene som artikkelen adresserer nedenfor.