• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Artikler, rapporter, filmer / Articles, reports, movies
  • Artikkel - fagfellevurdert vitenskapelig / Articles - peer-reviewed
  • View Item
  •   Home
  • Artikler, rapporter, filmer / Articles, reports, movies
  • Artikkel - fagfellevurdert vitenskapelig / Articles - peer-reviewed
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Å lede asymmetriske kunnskapsorganisasjoner - "mission impossible"?

Paulsen, Jan Merok
Chapter, Peer reviewed
Thumbnail
View/Open
Paulsen.pdf (264.8Kb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/134370
Date
2011
Metadata
Show full item record
Collections
  • Artikkel - fagfellevurdert vitenskapelig / Articles - peer-reviewed [1175]
Original version
Paulsen, Jan Merok (2011). Å lede asymmetriske kunnskapsorganisasjoner - "mission impossible"? I Madsbu, J. P., Pedersen, M. (Red.), I verdens rikeste land: samfunnsvitenskapelige innganger til norsk samtid. Vallset: Oplandske bokforl.  
Abstract
Den særegne logikken i utdanningsorganisasjoner har vært et puslespill

som har fascinert både utdanningsforskere og organisasjonsteoretikere

siden 1970-tallet. Utdanningsforskere observerte tidlig at skolereformer

fikk liten, begrenset eller i beste fall høyst varierende effekt på

hvordan lærerne arbeidet i klasserommet – «reformer kommer og går og

klasserommet bestå» (Ball 1987, Cuban 1984, Goodlad 1984). Samtidig

fant organisasjonssosiologene John W. Meyer og kolleger, gjennom

studier av det amerikanske offentlige skolesystemet, at variasjon i klasseromspraksis

var et gjennomgående trekk: Variasjon i arbeidsprosesser,

metoder og elevresultater på tvers av klasser innenfor samme avdeling,

mellom avdelinger på samme skole og mellom skolene innenfor det

samme skoledistriktet (Meyer & Rowan 1992, Scott 1992). I teoretisk

forstand innebærer dette at den operative kjernen i utdanningsorganisasjoner

kun er såkalt løst koblet til den formelle strukturen og at lærerens

klasseromspraksis og handlingsteorier fremstår som en «privatisert» sfære

(Brunsson 1989). Dette systematiske trekket har sine naturlige forklaringer,

men det byr også på problemer i et utviklings- og innovasjonsperspektiv:

Hvordan spre innovasjoner i et organisatorisk system som

langt på veg er privatisert og lukket for innsyn? På den andre siden er

det veldokumentert i storskalastudier at dersom ledere og lærere bryter

dette mønsteret og institusjonaliserer kulturer og strukturelement som

fremmer samarbeidslæring og innovasjonsspredning, gir det et signifikant

positivt bidrag på elevenes læring (se for eksempel Bryk, Camburn & Louis 1999, Marks & Louis 1999, Mulford 2003, Silins, Mulford &

Zarins 2002, Wiley 2001). Denne type organisatoriske og ledelsesmessige

utfordringer står sentralt i teori om løst koblede systemer (Orton &

Weick 1990, Weick 1976).
Publisher
Oplandske Bokforlag

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit