Informasjons- og kommunikasjons-teknologiens betydning i organisasjoner
Original version
Hermanrud, Inge (2011). Informasjons- og kommunikasjons-teknologiens betydning i organisasjoner. I Madsbu, J. P., Pedersen, M. (Red.), I verdens rikeste land: samfunnsvitenskapelige innganger til norsk samtid. Vallset: Oplandske bokforl.Abstract
Organisasjonsteori kaller vi det. Det får en til å tenke på at det finnes
én teori om organisasjoner, men slik er det ikke. Det finnes mange.
Man kan finne gode argumenterer for at et slikt flerperspektiv er en
stor styrke for organisasjonsfaget. Med flere «briller» fanger vi opp ulike
dimensjoner ved organisasjoner. Organisasjonsteorien er også i stadig endring.
Begreper som struktur, kultur og institusjoner ses på av noen som
for abstrakte og lite dynamiske i forhold til å gripe organisasjonsvirkeligheten.
Et perspektiv som søker å løse denne utfordringen, er praksisperspektivet.
Det tar utgangspunkt i at ulike praksiser former alle prosesser i
organisasjoner, som kommunikasjon, læring, beslutninger og strategiske
prosesser. Styrken til praksisperspektivet er at det får frem hvordan oppgaver
er hektet sammen, hvordan samspillet er mellom materielle forhold
og menneskelig atferd, og hvordan aktiviteter og individers, gruppers og
organisasjonens identitet påvirkes gjensidig. I denne artikkelen gis en
innføring i Wanda Orlikowskis versjon av praksisperspektivet i studiet
av organisasjoner med eksempler fra hennes forskning. Den amerikanske
forskeren Orlikowski har de siste 30 årene bidratt til organisasjonstenkningen
og særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologiens
(IKT) betydning i organisasjoner. Først med utgangspunkt i Giddens
struktureringsteori og videreutvikling av denne, senere inspireres hun av
aktør-nettverksteoretikere som Bruno Latour og Michel Callon. Hennes
forskningstematikk har strukket seg fra koordinering og læring til IKT-bruk i organisasjoner. Tross spredning i tematikk, så har IKT alltid vært
med som en variabel.