• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Artikler, rapporter, filmer / Articles, reports, movies
  • Artikkel - fagfellevurdert vitenskapelig / Articles - peer-reviewed
  • View Item
  •   Home
  • Artikler, rapporter, filmer / Articles, reports, movies
  • Artikkel - fagfellevurdert vitenskapelig / Articles - peer-reviewed
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Bygdelista - "Kjerringa mot strømmen" i norsk lokalpolitikk

Strand, Mona
Chapter, Peer reviewed
Thumbnail
View/Open
Strand.pdf (321.0Kb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/134406
Date
2011
Metadata
Show full item record
Collections
  • Artikkel - fagfellevurdert vitenskapelig / Articles - peer-reviewed [1175]
Original version
Strand, Mona (2011). Bygdelista - "Kjerringa mot strømmen" i norsk lokalpolitikk. I Madsbu, J. P., Pedersen, M. (Red.), I verdens rikeste land: samfunnsvitenskapelige innganger til norsk samtid. Vallset: Oplandske bokforl.  
Abstract
De såkalte «bygdelistene» er fremdeles til stede i lokalvalgene, til tross

for at de i faglitteraturen gjerne omtales som et førmoderne fenomen,

som hører historien til. Utviklingen i lokalpolitikken har først og fremst

vært preget av at de politiske partiene har fått økende fotfeste. Denne

prosessen, som omtales som «politiseringen av lokalpolitikken», har ført

til at man har fått stadig flere partier å velge mellom, selv i små kommuner.

Rokkan (1966) anså bygdelistene som uttrykk for det rent lokale

og for konflikten mellom sentrum og periferi. Etter hvert som de landsomfattende

politiske partiene dominerte det lokale styre, var dette også

et resultat av at en ny konfliktstruktur dominerte i politikken. Konflikter

knyttet til arbeidsmarked og varemarked var uavhengig av geografi.

Dermed var antakelsen at bygdelistene ville bli irrelevante og gradvis

forsvinne.

Den lange utviklingslinjen i lokalpolitikken viser riktig nok at partienes

dekningsgrad stadig øker. Men samtidig har bygdelistene med

ujevne mellomrom et visst oppsving. Både ved at slike lister stiller til

valg i et økende antall kommuner og ved at de tildels har oppnådd stor

oppslutning ved enkelte av valgene. I flere kommuner har bygdelistene

også innehatt ordførervervet. Etter valget i 2007 var tallet 23 kommuner

med bygdelisteordførere. Dette innebærer at det i perioden 2007-2011

var flere ordførere fra ulike lokale lister enn det var fra Kristelig Folkeparti,

Fremskrittspartiet, SV eller Venstre (Bergh og Bjørklund 2009:148).

Oppslutningen om de lokale listene indikerer ikke at det har skjedd en

reversering av politiseringen, men det er likevel interessant å diskutere hva slags fenomen de lokale listene representerer. Selv om bygdelistene på

landsbasis utgjør et relativt marginalt fenomen, kan det være av interesse

å gå litt nærmere inn på hvilken rolle listene spiller i dagens lokalpolitikk

og hva slags type engasjement de fanger opp. Kanskje kan listene

også fortelle oss noe relevant om de politiske partienes funksjon og utfordringer?
Publisher
Oplandske Bokforlag

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit