Bygdelista - "Kjerringa mot strømmen" i norsk lokalpolitikk
Original version
Strand, Mona (2011). Bygdelista - "Kjerringa mot strømmen" i norsk lokalpolitikk. I Madsbu, J. P., Pedersen, M. (Red.), I verdens rikeste land: samfunnsvitenskapelige innganger til norsk samtid. Vallset: Oplandske bokforl.Abstract
De såkalte «bygdelistene» er fremdeles til stede i lokalvalgene, til tross
for at de i faglitteraturen gjerne omtales som et førmoderne fenomen,
som hører historien til. Utviklingen i lokalpolitikken har først og fremst
vært preget av at de politiske partiene har fått økende fotfeste. Denne
prosessen, som omtales som «politiseringen av lokalpolitikken», har ført
til at man har fått stadig flere partier å velge mellom, selv i små kommuner.
Rokkan (1966) anså bygdelistene som uttrykk for det rent lokale
og for konflikten mellom sentrum og periferi. Etter hvert som de landsomfattende
politiske partiene dominerte det lokale styre, var dette også
et resultat av at en ny konfliktstruktur dominerte i politikken. Konflikter
knyttet til arbeidsmarked og varemarked var uavhengig av geografi.
Dermed var antakelsen at bygdelistene ville bli irrelevante og gradvis
forsvinne.
Den lange utviklingslinjen i lokalpolitikken viser riktig nok at partienes
dekningsgrad stadig øker. Men samtidig har bygdelistene med
ujevne mellomrom et visst oppsving. Både ved at slike lister stiller til
valg i et økende antall kommuner og ved at de tildels har oppnådd stor
oppslutning ved enkelte av valgene. I flere kommuner har bygdelistene
også innehatt ordførervervet. Etter valget i 2007 var tallet 23 kommuner
med bygdelisteordførere. Dette innebærer at det i perioden 2007-2011
var flere ordførere fra ulike lokale lister enn det var fra Kristelig Folkeparti,
Fremskrittspartiet, SV eller Venstre (Bergh og Bjørklund 2009:148).
Oppslutningen om de lokale listene indikerer ikke at det har skjedd en
reversering av politiseringen, men det er likevel interessant å diskutere hva slags fenomen de lokale listene representerer. Selv om bygdelistene på
landsbasis utgjør et relativt marginalt fenomen, kan det være av interesse
å gå litt nærmere inn på hvilken rolle listene spiller i dagens lokalpolitikk
og hva slags type engasjement de fanger opp. Kanskje kan listene
også fortelle oss noe relevant om de politiske partienes funksjon og utfordringer?