Bygdelista - "Kjerringa mot strømmen" i norsk lokalpolitikk

Abstract

De såkalte «bygdelistene» er fremdeles til stede i lokalvalgene, til tross for at de i faglitteraturen gjerne omtales som et førmoderne fenomen, som hører historien til. Utviklingen i lokalpolitikken har først og fremst vært preget av at de politiske partiene har fått økende fotfeste. Denne prosessen, som omtales som «politiseringen av lokalpolitikken», har ført til at man har fått stadig flere partier å velge mellom, selv i små kommuner. Rokkan (1966) anså bygdelistene som uttrykk for det rent lokale og for konflikten mellom sentrum og periferi. Etter hvert som de landsomfattende politiske partiene dominerte det lokale styre, var dette også et resultat av at en ny konfliktstruktur dominerte i politikken. Konflikter knyttet til arbeidsmarked og varemarked var uavhengig av geografi. Dermed var antakelsen at bygdelistene ville bli irrelevante og gradvis forsvinne. Den lange utviklingslinjen i lokalpolitikken viser riktig nok at partienes dekningsgrad stadig øker. Men samtidig har bygdelistene med ujevne mellomrom et visst oppsving. Både ved at slike lister stiller til valg i et økende antall kommuner og ved at de tildels har oppnådd stor oppslutning ved enkelte av valgene. I flere kommuner har bygdelistene også innehatt ordførervervet. Etter valget i 2007 var tallet 23 kommuner med bygdelisteordførere. Dette innebærer at det i perioden 2007-2011 var flere ordførere fra ulike lokale lister enn det var fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, SV eller Venstre (Bergh og Bjørklund 2009:148). Oppslutningen om de lokale listene indikerer ikke at det har skjedd en reversering av politiseringen, men det er likevel interessant å diskutere hva slags fenomen de lokale listene representerer. Selv om bygdelistene på landsbasis utgjør et relativt marginalt fenomen, kan det være av interesse å gå litt nærmere inn på hvilken rolle listene spiller i dagens lokalpolitikk og hva slags type engasjement de fanger opp. Kanskje kan listene også fortelle oss noe relevant om de politiske partienes funksjon og utfordringer?