Indre motivasjon og ytre krav. Sykepleiestudenters utvikling av klinisk blikk.

Abstract

Introduksjon: Studentevalueringer av bachelorutdanningen i sykepleie er relativt entydige med hensyn til å beskrive gapet mellom teori og praksis. Studier viser også at nyutdannede sykepleiere ser ut til å ha manglende handlingskompetanse i møte med pasienter. En del av sykepleierens handlingskompetanse knyttes til å ha klinisk blikk. Nyutdannede sykepleiere får et ”realitetssjokk” når de begynner å arbeide som sykepleiere, og er usikre på sin handlingskompetanse. Den aktuelle studien hadde som utgangspunkt å finne ut mer om hvordan sykepleiestudenter erfarer at de utvikler seg til å bli kompetente sykepleiere innenfor dagens føringer for profesjonsutdanningen og helsetjenesten. Hensikt: Å beskrive sykepleiestudenters ulike erfaringer med utvikling av klinisk blikk. Metode: Kvalitativt design. Fenomenografisk metode. Utvalget besto av 6 studenter i 6. semester ved bachelorutdanningen i sykepleie. Alder 23-40 år. Funn: Studentene har en felles oppfatning av hva klinisk blikk er. De beskriver imidlertid at det kliniske blikket ser ut til å variere innenfor de ulike praksisarenaene; somatikk, psykiatri og kommunehelsetjenesten. Studentene beskriver at de har hatt en utvikling av klinisk blikk gjennom utdanningen. De naturvitenskapelige fagene fremheves som fundament og forutsetning for å utvikle klinisk blikk. Fag som sykepleie, vitenskapsteori og historie oppleves som lite relevante. Det 2 etterlyses strengere krav fra høgskolens side, både i forhold til deltakelse på undervisning og til eksamener. Konklusjon: Studentenes beskriver at utvikling av klinisk blikk er å se helhet og sammenheng, som er noe mer enn fysisk observerbare bestanddeler. Utgangspunktet for å utvikle denne kompetansen beskrives som egen motivasjon og erfaringer fra praksis.