Regnskap i staten - bare et irritasjonsmoment?

Abstract

Innledning En arbeidsgiver må holde orden på og følge opp ansattes innsats. Tilstedeværelse på en fast arbeidsplass er vesentlig, og det aktualiser spørsmålene omkring former for tidsregistrering. Ferieregnskapet er en del av det hele. Akademisk personell i universitets- og høgskolesektoren er spesielt vanskelige å holde orden på. Siden mye dreier seg om selvregistrering har vi et evinnelig mas om dette. Nytt er understrekingen av alvoret i dette med henvisning til at arbeidsgiver er pålagt å føre opptjent, men ikke konsumert ferie, som gjeldspost i sin balanse. Dette i følge retningslinjer fra DFØ, som er et eksempel på periodisering. Det hele er litt pussig siden gjelden i dette tilfelle normalt er uten betalingskonsekvenser, og gjøres opp ved at fordringshaver «slipper å jobbe» (ferie tas ut). I de administrative sfærer fornemmes irritasjon over retningslinjene fra DFØ. Dette reiser spørsmålet om mening mer fundamentalt. Det hele kan dreie seg om opphisselse over at en nå skal gjøre noe på en uvant måte, som tross alt er til det bedre.