Kvalitet i feedback som formativ vurdering i høgere utdanning : en teoretisk og empirisk analyse og forståelse av kommunikasjonen og relasjonens betydning i feedback som formativ vurdering med sentrale implikasjoner for studenters læringsutbytte

Abstract

Innledning: Kvalitetsreformen legger føringer for mer bruk av formativ vurdering i høgere utdanning. Hvordan dette blir praktisert i ulike fagmiljøer og av hvilken kvalitet er fortsatt lite forsket på i Norge. Hvilke betydning kommunikasjon og relasjonsaspektet mellom faglærer og student er, og hvilke betydning det har for studenters motivasjon og læringsutbytte er i viktig å belyse. I tillegg er det ulik vurderingspraksis ikke bare innefor hver enkelt høgskole, men også mellom faglærere i samme fagseksjon. Hensikt: Studiet har som hensikt å få en teoretisk og emirisk forståelse av kommunikasjonen og relasjonens betydning i feedback som formativ vurdering med sentrale implikasjoner for studenters læringsutbytte. Metode: Prosjektet er med utgangspunkt i Alvesson og Skôldbergs refleksive forskningsprosess, bygd opp som et prosjekt av tolkende og reflekterende prosesser. Det er benyttet innsamling av kvantitative og kvalitative data. Informanter er både faglærere og studenter ved en høgskole på Østlandet. Resultat: Det er store forskjeller individuelt og innad i hver fagseksjon i hva faglærere vektlegger i feedback som formativ vurdering. Stor enighet blant alle informanter om at kommunikasjon og relasjon er vesentlige faktorer i en god samhandlingsprosess som kan føre til økt motivasjon og læringsutbytte hos studentene. Faglærere opplever allikevel stort sprik mellom ønsket - og opplevd praksis. Økt arbeidsbelastning generelt fører til at faglærere ufrivillig må utføre vurderingspraksis som de faglig ikke vil si er optimal.