Show simple item record

dc.contributor.authorMorken, Kristin Leifsdatter
dc.date.accessioned2012-08-17T07:34:12Z
dc.date.available2012-08-17T07:34:12Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/144707
dc.description.abstractDenne undersøkelsen har fokus på pedagogens rolle i språkstimuleringsarbeidet i barnehagen, der jeg har undersøkt hvordan pedagogen utnytter de ulike arenaer barnehagen har til rådighet. Jeg har tatt utgangspunkt i Vygotskys sosiokulturelle læringsteori, samt barnehagens styringsdokumenter som omhandler språkstimulering, for å tolke og forstå pedagogenes praksis med språkstimulering. Vygotsky viser at læring må tilpasses barnets utviklingsnivå og ved å bestemme to utviklingsnivåer, det eksisterende utviklingsnivå og barnets potensielle utviklingsnivå, oppstår den proksimale utviklingssonen (Vygotsky, 2001). Her har pedagogene mulighet til å legge til rette for læring og utvikling hos barna. Det sosiokulturelle synet på barns læring er også fremtredende i styringsdokumentene der samspillet med andre er avgjørende for deres utvikling og læring (Kunnskapsdepartementet, 2006b). Barnehagen skal ha et rikt språkmiljø og personalet er viktige språklige forbilder for barna. De voksne er modeller for barna gjennom sosial mediering. Dette er en viktig faktor i språkstimulerende situasjoner. Samvær, samtaler og deling av rike opplevelser er den viktigste ressursen i barnehagen når det gjelder språkmiljø og språkstimulering (Høigård, Mjør, & Hoel, 2009). Metodisk har studien en hermeneutisk forskningstilnærming, der et sentralt prinsipp er vekselvirkningen mellom del og helhet som en dialektisk prosess. Min førforståelse hjelper meg til å forstå den andres mening. Studiet er kvalitativt der målet er å forstå hvordan pedagoger utnytter ulike arenaer til språkstimulering. Med et kvalitativt studie kan jeg gå i dybden i undersøkelsene. Intervjuguiden hadde åpne forskningsspørsmål, slik at informantene kunne snakke fritt, i tillegg kunne jeg underveis stille utdypende spørsmål. Resultatene viser at pedagogene vektlegger at barna skal få flest mulig førstehåndserfaringer og lære gjennom bruk av konkreter, noe som hos Vygotsky omtales som medierende artefakter (Skodvin, 2001). Samtidig ser de på seg selv som en viktig faktor i arbeidet med språkstimuleringen, så lenge de er nærværende pedagoger som kan være tilstede og se barna. Hos Vygotsky faller dette innenfor sosial mediering, der læringen er situasjonstilpasset og personlig (ibid.). Materialet viser mange eksempel på hvordan pedagogene i det daglige arbeidet mestrer å utnytte både egne faglige kvalifikasjoner og de arenaer de har i barnehagen i arbeidet med språkstimuleringen. Det er mye som peker i retning av at bevisste pedagoger tar med seg språkstimuleringen på alle de arenaer de er sammen med barna, og slik legger til rette for å styrke barnas språkutvikling. Resultatene viser også at pedagogene i stor grad drar nytte av de pedagogiske læremidler de har tilgang til i arbeidet.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.titleSpråkstimulering i barnehagen: Om hvordan pedagoger utnytter barnehagens ulike arenaer til språkstimuleringenno_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Education: 280::Special education: 282no_NO
dc.source.pagenumber113no_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record