Å by barnet opp til dans : observasjon av tidlig kommunikasjon
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/144715Utgivelsesdato
2011Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunn og formål
Oppgaven Å by barnet opp til dans, ser nærmere på barnets samspillsuttrykk (engasjerbarhet og aktivitetsnivå) i sammenheng med barnets språkutvikling (1-4 år). Bakgrunnen for prosjektet var en diskusjon om de barna man i barnehagen kan ha en magefølelse for at noe i utviklingen ikke er helt aldersadekvat, uten at man får satt ord på hva dette ”noe” er. Vi ønsket å finne ut mer om det var slik at barn som var lette å engasjere til ulikt samspill med voksne og andre barn, også hadde aldersadekvat språkutvikling. Vi utviklet et spørreskjema som beskriver barns samspillsuttrykk (engasjerbarhet og aktivitetsnivå), Å by barnet opp til dans, og valgte å sammenligne med språklige tester (BoEge Språklig test 1, The British Picture Vocabulare Scale og The MacArthur-Bates Foreldrerapport for kommunikativ utvikling: Ord og setninger). Å by barnet opp til dans fylles ut av tre observatører på hvert barn, og kan være utgangspunkt for diskusjon blant personalet i barnehagen.
Problemstilling
”Hvilke sammenhenger kan man finne mellom små barns samspillsuttrykk i form av engasjerbarhet og aktivitet og deres språkutvikling?”
Problemstillingen er delt inn i fem forskningsspørsmål, som bidrar til å undersøke enkeltvariabler i samspillsuttrykk og aktivitetsnivå, samt barnas språkutvikling.
1. Kan man se sammenheng mellom språkkartleggingene og resultatene fra Å by barnet opp til dans?
2. Vil resultatene fra Å by barnet opp til dans, vise hva i samspillet med små barn som får en til å mistenke språkforsinkelser?
3. Vil man ut fra resultatene fra Å by barnet opp til dans kunne se forskjellige vurderinger hos de ulike observatører når det gjelder samme barn?
4. Vil resultatene fra Å by barnet opp til dans vise sammenheng mellom engasjerbarhet og aktivitetsnivå hos barnet?
5. Vil Å by barnet opp til dans være egnet som utgangspunkt for drøfting i personalgruppen, for å kunne sette ord på en uspesifisert undring (magefølelse) overfor barn i aldersgruppen 1 til 4 år?
Metode
Designet for denne masteroppgaven er ikke-eksperimentelt, og vi benytter kvantitativ metode. Datainnsamlingen har foregått gjennom både innsamling av spørreskjemaer, kartlegginger av barns ekspressive og reseptive språk, og foreldrerapport om barnets ordproduksjon. Vi beskriver samspillsuttrykk (engasjerbarhet og aktivitetsnivå), og vil komme inn på tanker om kausalitet. For å analysere resultatene har vi benyttet SPSS (Statistical Package for the Sosial Sciences), et datahåndterings- og analyseverktøy for kvantitative datainnsamlinger. Utvalget er barn mellom 1 og 4 år (N=70), fra enkelte barnehager i Nordre Land Kommune og Ringsaker Kommune.
Resultater
Datamaterialet viser signifikante korrelasjoner mellom Å by barnet opp til dans og språkkartleggingene (BoEge, BPVS og MacArthur). Enkelte variabler innad i Å by barnet opp til dans synes å ha mer å si enn andre for å beskrive samspillsuttrykk. Analyser viser også at de tre observatørene vurderer barnet forskjellig, både når det gjelder engasjerbarhet og aktivitetsnivå. Resultatene viser at engasjerbarhet endres signifikant over alder, mens aktivitetsnivå er relativt konstant.
Konklusjoner
Det ser ut til at enkelte variabler har mer å si enn andre når det gjelder spørreskjemaet vi har utarbeidet, men samlet sett ser det ut til at Å by barnet opp til dans er egnet for å finne barn med svakt utviklede samspillsuttrykk (engasjerbarhet og aktivitetsnivå). Det ser også ut til at de fleste av barna med svakt utviklede samspillsuttrykk har forsinket språkutvikling i følge en eller flere språkkartlegginger.
Grad av aktivitetsnivå ser også ut til å innvirke, aktive barn synes å være innenfor normalområdet når det gjelder utvikling av engasjerbarhet og språk, mens passive barn ser ut til å ligge under normalområdet (disse sammenhengene er ikke signifikante).
Vurderingene fra de tre observatører har vist seg å være ganske forskjellige på flere barn, både når det gjelder engasjerbarhet og grad av aktivitetsnivå, noe som kan gi grunnlag for faglige drøftinger de voksne imellom.