Gutter med AD/HD : hvordan opplever foreldrene veien fra bekymring til diagnose og tiden etterpå?

Abstract

I denne oppgaven, som er en kvalitativ studie, har jeg intervjuet to foreldrepar. Dette er foreldre til gutter som har fått diagnosen AD/HD. Bakgrunnen for valg av tema er at antall barn som får diagnosen AD/HD er økende i Norge, og det er et stadig sterkere fokus på diagnostisering. Det er mye litteratur som omhandler AD/HD, historikk, årsaksforklaringer, medisinering, tilrettelegging osv., men det er lite forskning på foreldrene og hvordan foreldrene opplever å ha et barn som har fått diagnosen AD/HD. Oppgaven vil fokusere på hvordan foreldrene opplever møtet med de ulike systemene: barnehage, skole og hjelpeapparatet. At barnet viser en problematisk atferd, kan ha stor innvirkning på omgivelsene rundt, både i barnehagen, på skolen, hjemme og blant venner. Denne oppgaven handler om foreldrenes beskrivelse av perioden fra bekymring til diagnose og tida etterpå, det vil si deres subjektive opplevelse av denne tiden. Slik jeg tolker det, etter å ha møtt disse foreldrene, er dette foreldre som har kjempet for sine barn og som har kjempet seg gjennom ulike systemer for å få nødvendig hjelp. Opplevelsen som foreldrene gir kan ikke generaliseres, men jeg antar at dette nok kan være erfaringer som de deler med mange andre foreldre. Foreldrenes opplevelser antar jeg også kan være av nytte for både barnehage, skole og hjelpeapparat. Denne oppgaven omhandler gutter med AD/HD, fordi gutter utgjør en klar majoritet. Forskning viser at det er viktig å sette inn tiltak så tidlig som mulig. Gjennom denne oppgaven har jeg skaffet meg økt kunnskap og innsikt ved å få del i foreldres erfaringer.