Samarbeid mellom hjem og skole : hvordan kan barnevernpedagogens kompetanse være et bidrag til å utvikle et bedre samarbeid mellom hjem og skole i tråd med idealet om tilpasset opplæring i en inkluderende skole?

Abstract

Idealet om tilpasset opplæring i en inkluderende skole stiller økte krav til skolens struktur, innhold og kompetanse. Samarbeid mellom hjem og skole blir et stadig viktigere moment som trengs ytterligere styrking dersom man skal ivareta barnets behov og rettigheter i skolen i tråd med lovverkets krav. Ser man på skolehistorien i grove trekk, vil man se at skolen tradisjonelt har hatt stor definisjonsmakt i forhold til å definere konformitet og avvik hos elever. Disse definisjonene har hovedsakelig vært gjort i forhold til hvorvidt eleven har klart å tilpasse seg skolens rammer eller ikke. Etter hvert har mangfoldet i elevgruppen blitt større og man har fått krav om inkludering av alle barn og unge uavhengig av deres forutsetninger og bistandsbehov. Dette har ført til at skolen har søkt ekstern kompetanse for å løse de utvidede oppgavene denne inkluderingen har medført. Forskning, offentlige dokumenter og reformer har vist at det gjenstår mye arbeid før man kan si at skolen er en arena hvor alle inkluderes og får tilpasset opplæring. Et viktig moment i videre arbeid med å oppfylle kravene til skolen, vil være å styrke samarbeidet mellom hjem og skole. I relasjonen mellom hjem og skole er det kontaktlæreren som har ansvaret for samarbeidet og som er den profesjonelle. For at kommunikasjonen mellom hjem og skole skal bli hensiktsmessig må visse forutsetninger være tilstede som et utgangspunkt. Viktige forutsetninger for å lykkes med dette samarbeidet vil blant annet være relasjonskompetanse, anerkjennelse, kommunikative ferdigheter og et helhetlig menneskesyn. Vi har samtalet med 33 foreldre til elever på 8. trinn om deres opplevelse av samarbeidet mellom hjem og skole. Resultatene viser at foreldrene til de elever som har en tilfredsstillende utvikling på skolen også mener at samarbeidet med skolen fungerer bra, mens de foreldrene som har elever som av ulike årsaker ikke har noen god skolehverdag også opplever samarbeidet med skolen som problematisk og vanskelig. Det viste seg også at ved vår samarbeidsskole mente flertallet av foreldrene at deres kontaktforhold til skolen tilsvarte normalen og at både omfanget og innholdet var likt for alle. Vår undersøkelse viste imidlertid at dette ikke var tilfelle. Det var store forskjeller i både form og innhold. I tillegg viste undersøkelsen at skolen har rutiner som klart kan virke konfliktskapende. Når det gjelder samarbeid med hjemmene til minoritetsspråklige elever avdekket vår undersøkelse manglende rutiner for dette samarbeidet. I arbeidet som gjenstår med å skape en god inkluderende skole som gir tilpasset opplæring for alle vil økt fokus på foreldresamarbeid være en viktig faktor. For å kunne ivareta utfordringene rundt dette arbeidet, vil det kunne styrke skolen å tilføre komplementær kompetanse i form av barnevernpedagoger.