Samtaler med barn i barnevernets undersøkelser : hvordan syv saksbehandlere i kommunal barneverntjeneste opplever det å samtale med barn i undersøkelser

Abstract

Temaet for denne oppgaven er samtaler med barn i barnevernets undersøkelser, og oppgaven er skrevet ut i fra følgende problemstilling: Del 1. ”I hvilken grad, og hvordan, samtaler saksbehandlere i kommunal barneverntjeneste med det aktuelle barnet når de gjennomfører en undersøkelse etter § 4-3 i barnevernloven? Hva er saksbehandlernes begrunnelser for dette? Hvilke utfordringer opplever saksbehandlerne i disse samtalene?” Del 2. ”Hva forteller funnene fra del 1?” For å besvare første del av problemstillingen gjennomførte jeg en kvalitativ studie. Jeg hadde individuelle intervjuer med syv saksbehandlere i en barneverntjeneste i en middels stor kommune. Det viste seg at saksbehandlerne i stor grad samtaler med barn i undersøkelser, men at de har ulik praksis og ulike begrunnelser for måten de gjennomfører disse samtalene på. Saksbehandlerne opplever utfordringer når det gjelder å samarbeide med foreldrene, at barnet kan havne i en lojalitetskonflikt, eller at barnet har urealistiske forventinger til barnevernet. Videre kunne det også oppleves som en utfordring å forholde seg til egne følelser, og å ha tilstrekkelig med tid. Et hovedtema som blir trukket ut av funnene er hvordan saksbehandlerne presenterte seg, og at de i mange tilfeller sa ”vi” i stedet for ”jeg”, selv om det de sa, ikke stemte overens med hva de andre saksbehandlerne fortalte. Andre hovedtemaer er ”etikk i undersøkelser”, ”barn som informanter” og ”barns uttalerett”. Det siste hovedtemaet er ”evidensbasert yrkesutøvelse versus skjønn”. Mine slutninger er at funnene i denne oppgaven forteller at det er en del uklarheter når det gjelder å samtale med barn i undersøkelser. Det kan være vanskelig å vurdere hvordan man skal vektlegge barnets beste opp i mot andre bestemmelser i barnevernloven. Store deler av arbeidet i kommunal barneverntjeneste er basert på den enkelte saksbehandlers skjønn. I denne sammenheng etterspør jeg en felles plattform for saksbehandlere basert på evidensbasert kunnskap for å underbygge skjønnsutøvelsen, samt at man i barnevernloven trenger mer avklarende og utdypende formuleringer for å ivareta barnets beste, og dets rettssikkerhet.