Støttekontakt som tiltak i barnevernet : en undersøkelse av støttekontakttiltaket i Bærum kommune, sett fra saksbehandleres og støttekontaktenes ståsted

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvilken virkning støttekontaktene har på barna, sett i forhold til tiltakets målsetninger som er aktivisering av barna, støttekontakten som rollemodell og i forhold til barnets selvbilde. Det har vært spennende å se på hva som kan gjøres bedre fra barnevernets side for å nå nevnte målsetninger. En vurdering av hva barneverntjenesten kan forbedre i forhold til oppfølgingen av støttekontaktene blir derfor en naturlig del av oppgaven. Masteroppgaven er skrevet som en undersøkelse av støttekontakttiltaket til barneverntjenesten i Bærum kommune. Problemstillingen er tredelt og lyder som følger: 1. I hvilken grad bidrar støttekontaktene til barneverntjenesten i Bærum kommune til positive sosiale opplevelser for barna? 2. I hvilken grad fungerer støttekontaktene som gode rollemodeller? 3. I hvilken grad bidrar støttekontaktene til å gi barna et positivt selvbilde? Problemstillingene besvares gjennom spørreskjemabesvarelser fra støttekontakter. I tillegg intervjues saksbehandlere i barneverntjenesten som har ansvar for å sette inn og følge opp tiltak som støttekontakt. I kapittel 1 presenteres problemstillingen, formål og grunnlaget for oppgaven samt viktige avgrensninger. I kapitlet 2 vises det hvordan tiltaket støttekontakt er ment å virke og når det brukes i barnevernssammenheng, hva slags funksjon støttekontakten skal ha i forhold til barnet og hvordan tiltaket er organisert i Bærum kommune ved prosjektstart. I kapittel 3 presenterer jeg relevant faglitteratur i forhold til støttekontakt, rollemodell, sosiale aktiviteter og selvbilde. Mitt valg av relevant litteratur på området er et utvalg av tidligere forskning på lignende tiltak, relasjonsteorier og barnevernfaglige teorier som ligger som grunnlag for at støttekontakt blir vurdert som rett tiltak for barn. I kapittel 4, som er metodekapittelet, redegjør jeg for fremgangsmåten i forhold til metodebruk og viser til hvordan jeg har gått frem for å besvare problemstillingen. Videre redegjør jeg i forhold til metodikk og setter fokus på relevante spørsmål med hensyn til forskningsetikk, reliabilitet og validitet. I kapittel 5 som er presentasjon og analysen av data, presenteres svarene fra spørreundersøkelsen gjort med støttekontaktene og fra intervjuet med saksbehandlere. Her trekker jeg frem tendenser fra svarene til støttekontaktene og utsagnene til saksbehandlerne. I kapittel 6 tolkes og drøftes tendensene opp mot problemstillingen og faglitteraturen og tidligere forskning. I kapittel 7 foretar jeg en oppsummering av de funn som er gjort, og peker på noen områder som kan forbedres i forhold til støttekontakt som tiltak. Støttekontaktene i Bærum kommune vurderer seg selv til å fungere godt som positive rollemodeller, de bidrar til sosiale aktiviteter, og de mener selv at de er med på å bedre barnas selvbilde. De støttekontaktene som jobber i en gruppesammenheng, vurderte seg bedre enn de som jobbet alene. De som hadde jobbet lenge, vurderte seg også bedre enn de som hadde jobbet kort tid som støttekontakt. Faglitteratur støtter opp om at gruppebaserte tiltak er bedre inn individuelle tiltak og at lengden av relasjoner har betydning. Sårbarheten i forhold til individuell støttekontakt, gjør at gruppebaserte tiltak fremstår som mer solide og trygge. Mange av støttekontaktene var misfornøyde med barneverntjenestens oppfølging og opplæring av dem som støttekontakter. De var også misfornøyde i forhold til tilgjengelighet og kontakt med barneverntjenesten. De som hadde jobbet lengst som støttekontakt, var mer misfornøyde enn de som hadde jobbet kort. Fokus på å bedre systemet for oppfølging av støttekontaktene kan lønne seg sett i forhold til de svarene støttekontaktene og saksbehandlerne har gitt. Faglitteratur jeg presenterer i oppgaven sier tydelig at oppfølgingen fra barneverntjenesten har stor påvirkning i forhold til kvalitet på tjenesten. Viktige områder for forbedringer blir derfor oppfølging og opplæring og rekruttering av støttekontakter dersom tiltaket skal forbedres.