• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Master- og hovedoppgaver / Master thesis
  • Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge
  • View Item
  •   Home
  • Master- og hovedoppgaver / Master thesis
  • Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Støttekontakt som tiltak i barnevernet : en undersøkelse av støttekontakttiltaket i Bærum kommune, sett fra saksbehandleres og støttekontaktenes ståsted

Edvardsen, Thomas
Master thesis
Thumbnail
View/Open
Masteroppgave helse- og sosialfaglig arbeid Thomas Alexander Edvardsen høst 2012.PDF (3.171Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/145157
Date
2012
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge [92]
Abstract
Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvilken virkning støttekontaktene

har på barna, sett i forhold til tiltakets målsetninger som er aktivisering av barna,

støttekontakten som rollemodell og i forhold til barnets selvbilde. Det har vært spennende å se

på hva som kan gjøres bedre fra barnevernets side for å nå nevnte målsetninger. En vurdering

av hva barneverntjenesten kan forbedre i forhold til oppfølgingen av støttekontaktene blir

derfor en naturlig del av oppgaven.

Masteroppgaven er skrevet som en undersøkelse av støttekontakttiltaket til barneverntjenesten

i Bærum kommune. Problemstillingen er tredelt og lyder som følger:

1. I hvilken grad bidrar støttekontaktene til barneverntjenesten i Bærum kommune

til positive sosiale opplevelser for barna?

2. I hvilken grad fungerer støttekontaktene som gode rollemodeller?

3. I hvilken grad bidrar støttekontaktene til å gi barna et positivt selvbilde?

Problemstillingene besvares gjennom spørreskjemabesvarelser fra støttekontakter. I tillegg

intervjues saksbehandlere i barneverntjenesten som har ansvar for å sette inn og følge opp

tiltak som støttekontakt. I kapittel 1 presenteres problemstillingen, formål og grunnlaget for oppgaven samt viktige

avgrensninger.

I kapitlet 2 vises det hvordan tiltaket støttekontakt er ment å virke og når det brukes i

barnevernssammenheng, hva slags funksjon støttekontakten skal ha i forhold til barnet og

hvordan tiltaket er organisert i Bærum kommune ved prosjektstart.

I kapittel 3 presenterer jeg relevant faglitteratur i forhold til støttekontakt, rollemodell, sosiale

aktiviteter og selvbilde. Mitt valg av relevant litteratur på området er et utvalg av tidligere

forskning på lignende tiltak, relasjonsteorier og barnevernfaglige teorier som ligger som

grunnlag for at støttekontakt blir vurdert som rett tiltak for barn. I kapittel 4, som er metodekapittelet, redegjør jeg for fremgangsmåten i forhold til

metodebruk og viser til hvordan jeg har gått frem for å besvare problemstillingen. Videre

redegjør jeg i forhold til metodikk og setter fokus på relevante spørsmål med hensyn til

forskningsetikk, reliabilitet og validitet.

I kapittel 5 som er presentasjon og analysen av data, presenteres svarene fra

spørreundersøkelsen gjort med støttekontaktene og fra intervjuet med saksbehandlere. Her

trekker jeg frem tendenser fra svarene til støttekontaktene og utsagnene til saksbehandlerne.

I kapittel 6 tolkes og drøftes tendensene opp mot problemstillingen og faglitteraturen og

tidligere forskning.

I kapittel 7 foretar jeg en oppsummering av de funn som er gjort, og peker på noen områder

som kan forbedres i forhold til støttekontakt som tiltak. Støttekontaktene i Bærum kommune vurderer seg selv til å fungere godt som positive

rollemodeller, de bidrar til sosiale aktiviteter, og de mener selv at de er med på å bedre barnas

selvbilde. De støttekontaktene som jobber i en gruppesammenheng, vurderte seg bedre enn de

som jobbet alene. De som hadde jobbet lenge, vurderte seg også bedre enn de som hadde

jobbet kort tid som støttekontakt. Faglitteratur støtter opp om at gruppebaserte tiltak er bedre

inn individuelle tiltak og at lengden av relasjoner har betydning. Sårbarheten i forhold til

individuell støttekontakt, gjør at gruppebaserte tiltak fremstår som mer solide og trygge.

Mange av støttekontaktene var misfornøyde med barneverntjenestens oppfølging og

opplæring av dem som støttekontakter. De var også misfornøyde i forhold til tilgjengelighet

og kontakt med barneverntjenesten. De som hadde jobbet lengst som støttekontakt, var mer

misfornøyde enn de som hadde jobbet kort. Fokus på å bedre systemet for oppfølging av

støttekontaktene kan lønne seg sett i forhold til de svarene støttekontaktene og

saksbehandlerne har gitt. Faglitteratur jeg presenterer i oppgaven sier tydelig at oppfølgingen

fra barneverntjenesten har stor påvirkning i forhold til kvalitet på tjenesten. Viktige områder

for forbedringer blir derfor oppfølging og opplæring og rekruttering av støttekontakter dersom

tiltaket skal forbedres.

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit