Show simple item record

dc.contributor.authorDyrud, Elisabeth Skaar
dc.date.accessioned2013-08-20T10:48:33Z
dc.date.available2013-08-20T10:48:33Z
dc.date.issued2013
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/145163
dc.description.abstractVestre Toten kommune prøver ut et tverrfaglig tilbud for gravide, foreldre og barn. Tilbudet er plassert på helsestasjonen, og kalles «Trygghet og trivsel for småbarnsfamilien». Hensikten med tilbudet er å finne fram til barn som står i fare for skjevutvikling, en skjevutvikling som kan føre til at de kan utvikle sårbarheter og senere psykiske lidelser. I de siste tiår, er det forsket mye på hva som skjer vedrørende samhandling mellom foreldrene og spedbarnet. Spesielt med tanke på barnets utvikling av hjernen og av tilknytningsmønstre til de voksne. Videre er det fokus på hvilken foreldrekompetanse det er viktig å ha når man får et barn. Det første året i spedbarnets liv, er det viktigste året med hensyn til tilknytningsutvikling. Derfor ønsker fagmiljøene å prioritere veiledning og tiltak allerede fra livets begynnelse der dette trengs. I Vestre Toten kommune finnes mye kompetanse hos fagpersonene i de forskjellige tjenestene. Flere av fagmiljøene i kommunen ønsker i dag å finne fram til barna som fødes med sårbarheter, de gravide og de foreldrene som trenger oppfølging. Den nye Folkehelseloven, vedtatt 24.06.11 nr.29 lovfester prinsippet om at det er «helse i alt vi gjør», og tydeliggjør ansvaret for å bruke virkemidler i alle sektorer. Loven skal sikre at «Forvaltningsorganene på alle nivå setter i verk tiltak og samordner innsatsen». Når det gjelder kommunens ansvar, blir helsestasjonen nevnt vedrørende det å identifisere spesielle utfordringer. Samhandlingsreformen beskriver de fremtidige oppgavene kommunehelsetjenesten kan ha ansvar for, og regjeringen ønsker å styrke forebyggingsarbeidet (St.meld. nr.47,2008-2009). Samtidig beskriver NOU’en «Det du gjør, gjør det helt» kommunenes ansvar for å identifisere barn og familier med risikofaktorer ved at det gjennomføres generelle kartlegginger (NOU, 2009:22, kap.1, s.11). Det som kommer fram her, er ansvaret 1.linjen har. Siktemålet med min master er å finne ut om Vestre Toten sitt tilbud «Trygghet og trivsel for småbarnsfamilien», når ut til de gravide, foreldrene og barna som trenger det. Får fagpersonene i dette tverrfaglige tilbudet til en god samhandling med hverandre, eller blir denne samhandlingen vanskelig? Og hvorfor blir dette vanskelig når man i utgangspunktet har så mange dyktige fagpersoner i kommunen? Videre ønsker jeg å finne ut om dette er en samhandling som foreldrene har bruk for, og om fagpersonene klarer å gi en god informasjon om tilbudet. Studien foretas gjennom en kvalitativ tilnærming, fenomenologisk, hermeneutisk rettet, for å få frem de ulike fagpersoners og de ulike foreldres refleksjoner, tolkninger og erfaringer. Metoden i studien er fokusintervjuer. Disse gjennomføres i en faggruppe og i to foreldregrupper. I fokusintervjuene kommer det fram hvordan en tverrfaglig samhandling vil fungere på helsestasjonens arena. De forskjellige fagpersonene og foreldrene synliggjør utfordringer rundt den tverrfaglige samhandlingen, og begge grupper har klare formeninger om hvilke foreldregrupper et tverrfaglig tilbud burde nå ut til. Det ble diskutert om foreldre uten definerte problemer har behov for slike tiltak, eller om tilbudene kun skal rette seg mot de som har spesielle behov i sin foreldrerolle. Den teoretiske referanserammen i studien er tidlig intervensjon, barnets utvikling, risiko, resiliens, psykisk helse, forebygging, kartlegging, mentalisering, brukermedvirkning, tverrfaglig samhandling og samtykkekompetanse.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.titleEn kvalitativ studie: ”Foreldre og fagfolks tanker og erfaringer om den tverrfaglige samhandlingen rundt gravide, foreldre og barn 0-2år i Vestre Toten kommune.»no_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.source.pagenumber119no_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record