Hvorfor det kan være så vanskelig å formidle en autentisk stemning i dokumentarfilm ?

Abstract

URNE NR. 235 handler om et ensomt menneske som har gått bort, og som ikke har noen pårørende til å ta ansvar for begravelsen. Det blir da kommunens ansvar å arrangere begravelsen, noe som kalles en kommunal begravelse. I filmen blir vi med den døde personen på hans siste reis fra døden har inntruffet til urnenedsettelsen på kirkegården. Underveis på avdødes «reise» møter vi menneskene som har ansvaret for utførelse av de forskjellige handlingene som skjer med avdøde frem til urnenedsettelsen. Vi får et nært innblikk i disse menneskenes liv og forhold til sin egen jobb. Det er en film om ensomhet, men også en film om respekt. Ensomhet iform av den avdøde som ikke har noen mennesker rundt seg som har mulighet til å arrangere begravelsen hans. Respekt på den måten at avdøde blir behandlet med stor respekt av menneskene som har med han å gjøre fra dødsfallet til urnenedsettelsen.