Mål – trenger kommunene det? En studie om ulike former for målstyring/mål- og resultatstyring i kommuner

Abstract

I forbindelse med et tidligere studium undersøkte jeg for noen år siden to norske kommuner, om hvordan de praktiserte mål- og resultatstyring. Dette har jeg bygget videre på i denne masteroppgaven. Men jeg har også gjennom MPA-studiet fått mer innsikt i teoriene bak mål- og resultatstyring, og har også sett at det er ulike formuleringer og tilnærminger til disse temaene. Ut fra dette ønsket jeg å finne ut «Hva er målstyring/mål- og resultatstyring?» Selv om dette virker å være et enkelt spørsmål, så har det ikke vært bare enkelt å finne svaret. Det er mange som bruker benevnelsen, men alle sier ikke det samme. En stor del av min masteroppgave har derfor omhandlet begrepsavklaringer. Jeg har forsøkt å komme fram til en konklusjon på dette spørsmålet. Kort fortalt er min oppfatning at mål- og resultatstyring i all hovedsak bygger på Peter Druckers teori Management by Objectives, men det er også en del av New Public Management-reformen. Det er kanskje først og fremst et administrativt verktøy og det er bygget opp ved hjelp av målhierarkier. Politikerne styrer gjennom å vedta de overordnede målene og ikke minst gjennom budsjettvedtakene. Kvantitativ målstyring dominerer. Videre har jeg stilt spørsmålet «Hvordan praktiseres mål- og resultatstyring i kommunene?» (Denne problemstillingen ble operasjonalisert gjennom 6 underproblem-stillinger), og jeg har gjennom noen intervjuer i to norske og to svenske kommuner og gjennom dokument-undersøkelser knyttet til en rapport fra Riksrevisjonen og fra en tidligere masteroppgave, undersøkt hvordan dette fungerer i kommunene. Jeg konkluderer med at det gjøres forsøk på å praktisere mål- og resultatstyring ved hjelp av målhierarkier, men at det er vanskelig å få til et helhetlig system. Den siste problemstillingen er «Er mål- og resultatstyring et egnet styringsprinsipp i norske kommuner?» Det kan jeg ikke gi noe fasitsvar på, men ut fra tanken om hva mye av teorien bygger på, både i forhold til kompleksiteten i forhold målformuleringer, beslutningsprosesser, problemer med resultatvurderinger og rapportering, så er jeg i tvil. Men det som jeg også har kommet fram til, er at kommunene har og trenger mål, og at målstyring er implisitt i hele den kommunale virksomheten. Det ligger i både budsjettstyring, regelstyring, profesjonsstyring og verdistyring. Mål- og resultatstyring kan være et supplement, men den hierarkiske måten målstrukturen er bygget opp på, kan være vanskelig å få til i praksis. Jeg har likevel sagt noe om en alternativ målstruktur, furutre-prinsippet, som kanskje kan være enklere å forholde seg til. Til slutt gjør jeg noen refleksjoner om veien videre, og oppfordrer til videre forskning på effektene og konsekvensene av bl.a. mål- og resultatstyring i offentlig sektor.