Ytelsespensjoner og regnskap – Innarbeiding og konsekvenser

Abstract

Pensjoner er viktige og berører oss alle. Gjennom pensjonsordningene får det en kommer frem til et konkret uttrykk. I den grad dette betyr noe for det et foretak som arbeidsgiver bidrar med økonomisk, har det konsekvenser for den finansielle rapporteringen til foretaket. Finansiell rapportering omfatter oppstillingene som presenteres, samt opplysninger gitt i noter og ellers. Foretakets bidrag kan være et innskudd i pensjonsordningen til de ansatte, og foretakets forpliktelser er da gjort opp med betalingen av innskuddet. Når foretaket bidrar til en pensjonsordning som inneholder løfter om bestemte ytelser til de ansatte (ytelsesordninger) er dette annerledes. Ordningen forutsetter typisk innskudd fra foretaket til øremerkede pensjonsmidler i ordningen, samtidig som det knytter seg forpliktelser til det som kommer av fremtidige ytelser. Dette medfører at foretaket kan bli sittende med en netto (restforpliktelse eller eventuelt et tilsvarende tilgodehavende). Hvordan dette skal synliggjøres i den finansielle rapporteringen til foretaket er et spørsmål som dermed melder seg. Synliggjøring kan skje på to måter. For det første ved innarbeiding av effektene av ytelsesordninger i regnskapsoppstillingene, og dette kombinert med ytterligere opplys-ninger i noter og ellers. For det andre ved at en begrenser seg til å gi opplysninger i noter og ellers. Over tiår er det det første alternativet en har satset på ved at dette legges til grunn for utviklingen av regelverk på området. Norske foretak følger nå enten internasjonale retningslinjer (International Accounting Standard 19 Employee Benefits) eller tilsvarende norske (Norsk Regnskapsstandard 6 Pensjonskostnader). I rapporten er det et fokus de norske retningslinjene. Retningslinjene er sammensatte og krever en god del. En observasjon går ut på at dette i seg selv er et problem. Mer grunnleggende er spørsmålet om hva retningslinjene gjør med regnskapene og om det hele virkelig er til det bedre. Dette dreier seg om noe mer enn spørsmålet om regnskapene med dette i seg selv er misvisende eller feil. En mulig alvorlig konsekvens er at foretakets situasjon ikke blir forstått riktig med alt det fører med seg. Dette er noe både eiere og ansatte bør være opptatt av. Konsekvensene av å innarbeide ytelsesordninger blir klargjort prinsipielt, og mer konkret praktisk ved at en ser på en del case. I de fleste av casene har virksomheten en eller annen tilknytning til det offentlige. Etter en nærmere analyse av konsekvensene kommer en frem til at det er mest hensiktsmessig å synliggjøre de regnskapsmessige effektene av ytelsesordninger begrenset til opplysninger gitt i noter og ellers.