"Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst" : hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive?

Abstract

Norsk: Studien har tittelen «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» og er en masteroppgave i tilpasset opplæring ved Høgskolen i Hedmark. Gjennom videreutdanning og egne erfaringer som pedagog, har jeg opparbeidet meg kunnskaper og interesse for læring i et andrespråksperspektiv. Det er stor konsensus blant teoretikere og forskere om morsmålets avgjørende rolle for opplæring i en tospråklig kontekst, noe jeg har erfart i praksis. Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (VOX, 2012) og ulike styringsdokumenter vektlegger synet på morsmålet som en ressurs i alfabetiseringen. Mangelen på samsvar mellom teori og praksis danner bakgrunn for undersøkelsens tema og valg av problemstilling. Studiens overordnede perspektiv har et kritisk lys på bruken av morsmålet i litterasitesutviklingen relatert til rådende maktforhold, ideologier og innlemmingsstrategier i samfunnet. Deltakerperspektivet i alfabetiseringen har fokus. Jeg ønsket å forstå hvordan de opplever å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive. Det empiriske materialet bygger på tolv kvalitative, halvstrukturerte enkeltintervjuer og et fokusgruppeintervju. Undersøkelsens teoretiske forankring har et sosiokulturelt syn på læring der ulike perspektiver på lesing, teorier om voksnes læring og Engens betingelser for tilpasset opplæring er sentrale. Morsmålets betydning for alfabetisering i et andrespråksperspektiv belyses gjennom Cummins og Gudschinskys teorier om sammenhengen mellom tospråklighet og læring. Alle baserer seg på Vygotskys teorier om den nærmeste utviklingssonen. Funnene bekrefter i all hovedsak undersøkelsens teoretiske forankring, tidligere forskningsresultater og egen praksiserfaring angående morsmålets betydning for alfabetisering i et andrespråksperspektiv. Behovet for alfabetisering på morsmålet og opplevelsen av morsmålet som en uunnværlig støtte i alfabetiseringen på norsk dokumenteres. Sentrale begrunnelser var overføringsverdien av skriftkyndighet fra morsmålet til norsk og morsmålets betydning som redskap for forståelsen i opplæringen som igjen var avgjørende for motivasjon, læring og progresjon i tråd med voksenpedagogiske perspektiver. Studien viser at informantenes bakgrunn, opplæringsbehov og mål for framtiden er sentrale faktorer, som må legges til grunn for opplæringen. Den understreker at bruken av morsmålet ikke kan vurderes isolert, men må relateres til voksnes behov for hverdagslitterasitet, opplevelsen av lærestoffets relevans og muligheter for transfer av kunnskaper til livet utenfor klasserommet for å hindre frafall i opplæringen. Resultatene dokumenterer behovet for kvalifiserte morsmålslærere og bruk av assistenter. Avvik i resultatene er ønsket om å kombinere alfabetiseringen på begge språk relatert til tidsperspektivet i opplæringen og funn som viser behovet for ren norskopplæring hos den eldste informanten og motstanden mot morsmålsstøtte på norsk hos den yngste. Undersøkelsen konkluderer med sterke anbefalinger om å endre dagens praksis med manglende bruk av morsmålet i alfabetiseringen ved å ansette kvalifiserte morsmålslærere, ta i bruk assistenter og bygge på deltakernes språklige og kulturelle forutsetninger. Parallelt bør framtidig forskning vedrørende alfabetiseringen for minoritetsspråklige voksne styrkes og sørge for en forskningsbasert praksis der litterasitetsutviklingen fører til deltakernes og skolens felles mål om integrering.

English: The present study, entitled «Developing literacy in a bilingual context», is a master thesis in adapted education at Hedmark University College. My knowledge and interest about learning from a second language perspective have been developed through studies and work experiences as a teacher. There are theoretical and empirical consensus regarding the basic role of the first language in learning, which correlate to my experiences from pedagogical practice. Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (VOX, 2012) and different management documents emphasize the importance of regarding the first language as a resource in literacy teaching. The lack of correspondence between theory and practice constitutes the basis for my approach and way of stating the problem in the present study. The superior perspective of the study is critical to the way the first language is used in literacy teaching related to the prevailing power relations, ideologies and strategies for integration. The focus in the present study is the perspective of the adult participants in the basic literacy learning. The intention was to explore their experiences of using the first language in the acquisition of reading and writing skills. The empirical basis of the study is twelve single case semi-structured interviews and one focus group interview. The theoretical fundament of the present study has a sociocultural view of teaching where different perspectives of reading, adult pedagogy and the conditions for adapted education according to Engen are focused upon. The importance of including the first language in adult literacy teaching in a second language is described according to the theories of Cummins and Gudschinsky. All is based upon the theories of Vygotsky about the proximal zone of development. The results mainly confirm the theoretical basis of the study, previous empirical documentations and personal experiences from literacy teaching in a second language perspective. The need for alphabetization based on the first language, as well as the first language as an indispensable support in the literacy teaching in Norwegian are documented. Literacy skills in the first language had a supportive effect in the transfer to alphabetization in Norwegian. Using the first language as a tool for comprehension in the learning process had a decisive impact on motivation, learning and progression according to adult learning perspectives. The study shows that the background of the informants and their learning needs and aims for the future are significant aspects which literacy teaching should be based upon. The use of the first language in the literacy teaching should not be evaluated in isolation, but related to the needs for literacy practices in everyday living, the relevance of the contents of the teaching and possibilities for transfer to life outside the classroom. The intention is to prevent dropout from the alphabetization. The results confirm the need of qualified teachers in the first language and the use of assistants. Deviations in the results were found. One was the outspoken wish for combining literacy teaching simultaneous in both languages in order to save time. Time spent is an important perspective for adult literacy learners. Other deviations are the need of alphabetization only in Norwegian by the eldest informant and the resistance against first language support in Norwegian by the youngest informant. The conclusion strongly recommends changing the present practice where use of the first language in literacy teaching is almost lacking. By employing qualified first language teachers and implementing the use of assistants the adult literacy teaching will be based on the participant´s linguistic and cultural qualifications. Future research in adult literacy teaching should be strengthened in order to provide a documented practice where developing literacy will support the participant´s and the school´s common aim of integration.