Hva bestemmer utgiftsnivået i pleie og omsorg? - brukernes behov eller kommunens inntekter

Abstract

I denne masteroppgaven er hensikten å sette fokus på utfordringsbildet i den kommunale pleie- og omsorgssektoren. Bakgrunnen for dette er at sektoren vil stå over for store utfordringer knyttet til forventede endringer i antall brukere og deres forventninger om tjenester, samt at finansieringen av hele det offentlige tjenestetilbudet vil bli kraftig utfordret i årene frem mot 2040 som følge av et forventet fall i antall yrkesaktive pr mottaker av offentlige ytelser. I et komparativt casestudium foretar jeg en sammenligning av pleie- og omsorgstjenestene i kommunene Nord- og Sør-Odal. Analysen identifiserer kostandsdrivere for tjenesten og tar i bruk offentlig tilgjengelig styringsinformasjon på området – statistikk fra KOSTRA og IPLOS. Dette gir analysen et ressursfokus mer enn et fokus på innhold og kvalitet i tjenestene. I analysen er det brukt en modell med faktorer som identifiserer aktuelle kostnadsdrivere i tjenesten. Disse faktorene er delt inn i fem grupper: Geografi / demografi, organisering, brukere, kvalitet og kommunenes inntektsnivå pr innbygger. Gjennom analysen er det gjort et forsøk på å belyse hva det er som påvirker og som kan forklare forskjellen mellom utgiftsnivåene i Nord- og Sør-Odal kommuner. Konklusjonen er imidlertid ikke entydig da flere av disse faktorene henger sammen og bør i utgangspunktet påvirkes / defineres som følge av behovet hos brukerne. Tallgrunnlaget underbygger og forklarer for så vidt forskjellen i utgiftsnivå mellom kommunene, men tallgrunnlaget dokumenterer imidlertid verken at det er et større omfang brukere som mottar tjenester i Nord-Odal enn i Sør-Odal, eller at brukerne i Nord-Odal har et større bistandsbehov enn i Sør-Odal. Da står vi igjen med en faktor og det er inntektssiden til kommunene.

Sammendrag engelsk (abstract): The municipality nursing and health care services are a big part of the public sector in Norway and are primary getting their finances from the Norwegian state (government). However in the years to come the public sector will face a huge challenge both in how the Norwegian society will be able to afford financing the services as today, and an expected growth in both numbers of users among elderly people and in the expectations of these users. The subject of this analyze is to both to focus on this challenge, and to identify main factors that can explain the level of resources spent to provide these services in the municipalities. In this case study I compare the nursing and health care services in two Norwegian municipalities: Nord-Odal og Sør-Odal kommuner. By using key figures from KOSTRA (Municipality-State-Reporting) and IPLOS (a register for statistics on municipal health and care services) this analyze identifies figures focus on the priorities, productivity and the coverage of needs, and benchmarks these two municipalities to identify the difference in services based on a cost perspective more than quality perspective. The theoretical model in this analyze contains of five main factors that describe how the municipality use their resources and why the level of expenditure in municipal nursing and health care services differs. The five main factors used in the model are: Geography / demography, organizing of the services, users of the services, quality of the services and the municipalities’ income level. By using this model I’m trying to explain why Nord-Odal has a higher level on their net operating expenditures, per inhabitant aged 67+ and aged 80+, than Sør-Odal kommune. However, there is no simple conclusion to this question. The five main categories in the model are all connected in one way or the other. You should perhaps think that the level of the net operating expenditures is based on the needs of the users, but this is not the case. Most of the extracted key figures used in the model explains in many ways the difference between these two municipalities, but not the level on the expenditures, and the answers is neither to be found in the numbers of users or in the needs of the users. Then there is only one key factor left: The level of the municipalities’ income per inhabitant. Might this then be the reason why Nord-Odal has a higher level on their net operating expenditures than Sør-Odal kommune?