Pedagogikk, bærekraftighet og estetikk : et økologisk perspektiv på fysiske læringsmiljøer for hele kroppen

Abstract

Denne masteroppgaven handler om det fysiske læringsmiljøet i skolen: Hvordan en kan benytte seg av prinsipper for bærekraftig utvikling, estetisk forståelse og innsikt i arkitektur for å kunne si noe om ønskede idealer for den pedagogiske virksomheten. Det teoretiske rammeverket består i litteratur hovedsakelig om kropp og læring, skolearkitektur, samt miljøpsykologiske perspektiver på persepsjon av omgivelser og måten naturen (også som idé) virker velgjørende inn på mennesker. Slike begreper og faglige perspektiver er tatt i bruk for å utforske ønsket om en ny, pedagogisk hverdag. Metoden er således eksplorativ, og i all hovedsak eklektisk med et fenomenologisk og konstruktivistisk bakteppe. Litteraturstudium er valgt som empirisk fundament. Undersøkelsen peker ut tre hovedtendenser: 1) Det fysiske anerkjennes først og fremst gjennom en forståelse av omgivelsene som naturlige. At miljøer, og læringsmiljøet, fremstår naturlig, innebærer to moduler for sansing: Stimulering av sansene, samt variasjon gjennom bevegelse; 2) synergieffekten av de ulike elementer som utgjør læringsrommet må ses i forhold til hverandre. Utvikling (her: læring) fordres av et variert og mangfoldig miljø. Ingen komponenter som først er delaktig i læringsmiljøets dynamikk, kan utelukkes. De spiller sammen, og som ideal tilrettelegger et godt læringsmiljø (per definisjon) for både fremgang og trygghet; 3) Når det naturlige og det økologiske kan sies å underbygge en helhetstenkning, gir dette også hentydninger om bedre samordning av pedagogikk (innhold) og arkitektur (form). Det er ikke slik at en pedagogisk god virksomhet fullt ut kan motvirke lite hensiktsmessig skolearkitektur – og arkitektur kan ikke i seg selv gi gode utviklings- og læringsvilkår om den pedagogiske praksisen ikke selv er tilfredsstillende.