Musikkopplevelse som fenomen

Abstract

I denne oppgaven ønsker jeg å reflektere omkring musikkopplevelse som fenomen og dens estetiske og eksistensielle dimensjoner. Jeg belyser musikkopplevelsens rolle i våre liv og som del av skolehverdagen. Jeg tar utgangspunkt i Varkøys (2010) oppfordring til musikklærere om at de bør innføre refleksive musikkpedagogiske praksiser for spesielt å ta vare på det eksistensielle perspektivet ved den musikalske erfaringen slik dette er beskrevet og fremhevet i Kunnskapsløftet (Utdanningsdirektoratet, 2006a). Problemstillingen for oppgaven er todelt og lyder som følger: Hvordan kan fenomenet musikkopplevelse forstås fra et filosofisk, forskningsbasert og empirisk ståsted? Hvilke tanker gjør et utvalg musikklærere seg om musikkopplevelsens plass i eget liv og som del av skolehverdagen? Ved hjelp av filosofer som blant andre Gadamer (2010), Kjerschow (2000) og Vetlesen (2004) undersøker jeg begrepene ”opplevelse” og ”erfaring” og deres mangetydige meningsinnhold for slik å bygge en plattform for min videre forståelse av begrepene. Likeså belyser jeg de estetiske og eksistensielle dimensjonene ved musikk i et teoretisk perspektiv, før jeg så fokuserer på musikkopplevelsens sentrale rolle i undervisningen. Jeg gjør også rede for et bredt spekter av musikkpedagogisk relatert forskning som belyser musikkopplevelsens mangfoldige virkningsområder. Min problemstilling er todelt: For det første så ønsket jeg å forstå musikkopplevelse fra et filosofisk, forskningsbasert og empirisk ståsted. For det andre så ville jeg lytte til de tanker mine informanter gjorde seg om musikkopplevelsens plass i deres egne liv og på skolen og som de delte meg med i fire kvalitative intervjuer. Gjennom kvalitative intervjuer med fire musikklærere undersøker jeg så fenomenet empirisk, gjennom å fokusere på den betydning de mener slike opplevelser har som del av skolehverdagen. Jeg nærmer meg oppgavens sentrale spørsmål gjennom å fokusere på musikkens egenverdi og ikke musikkens mange funksjoner. Fordi opplevelser og erfaringer med musikk ikke så lett lar seg uttrykke med ord men ofte unndrar seg en verbalspråklig sammenheng, har jeg valgt å bruke en symbolsk parallellhistorie i diskusjonskapittelet, nemlig C. S. Lewis’ Narniafortellingene for å understreke og forsterke musikkopplevelsens ”ordløse” dimensjoner.

English: This study investigates the phenomenon of musical experience and its aesthetic and existential dimensions. Furthermore, it looks into the meanings that musical experiences are given both as part of our everyday lives and within the realms of school. As a point of departure, I lean on Varkøy’s (2010) request to music teachers that they should develop reflective music educational practices in order to attend to the existential perspectives of musical experiences such as are described and emphasised in the Norwegian curriculum (Utdanningsdirektoratet 2006b). The twofold aim of the thesis is as follows: How can the phenomenon of musical experience be understood from a philosophical, research-based and empirical point of view? How does a selection of music teachers reflect on the meanings of musical experience in their own lives and as part of everyday life in schools? By leaning on philosophers such as Gadamer (2010), Kjerschow (2000) and Vetlesen (2004), I investigate the concepts of ”experience” and ”perception” and the multitude of ways to interpret them, in order to built a foundation for my own understanding of these concepts. Furthermore, I look into the aesthetic and existential aspects of music from a theoretical perpective, before I move on to focusing on the vital role of musical experience when teaching music. I further present a broad range of music education-related research studies, which approaches the phenomenon og musical experience from different angles. The phenomenon is then investigated empirically through qualitative interviews with four music teachers, focusing on the significance of musical experience as existing within the realms of school. The central questions of the thesis are approached through focusing on music’s intrinsic value, and not on its extra- or non-musical effects. Since the phenomenon under investigation is not easily captured in words, but often seems to escape when expressed verbally, I have chosen to use exerpts from C. S. Lewis’ books of Narnia as a symbolic parallel story in order to underline and enhance the ”wordless” dimensions of musical experience.