Evnerike og talentfulle elever: Hvordan opplever ungdomsskoleelever med rike matematiske evner tilpasset opplæring i faget gjennom et nytt tiltak: Valgfag i matematikk 1T

Abstract

Norsk: I denne masteroppgaven tar jeg opp temaet tilpasset opplæring i matematikkfaget for evnerike og talentfulle ungdom. I opplæringsloven og i det nåværende Læreplanverket for Kunnskapsløftet står tilpasset, likeverdig og inkluderende opplæring som sentrale prinsipper og overordnede politiske målsetninger for norske skoler. Opplæringen skal tilpasses ut fra elevenes evner og forutsetninger, står det i § 1-3 i opplæringsloven. Dette prinsippet gjelder alle elevene, fra de som strever og til de som viser stor framgang i faget. Likevel konkluderer flere forskningsrapporter med at norske skoler driver en praksis som ikke alltid er i samsvar med skolepolitiske intensjoner. Elevene som befinner seg på det laveste faglige nivå får mer oppmerksomhet, mens de som viser høye prestasjoner i enkelte fag lett blir en glemt gruppe som ”kan klare seg selv”. Imidlertid har disse elevene, på lik linje med alle andre, et behov for å bli sett og anerkjent i skolen. De trenger støtte og stimulering for å utvikle sine evner og benytte sitt læringspotensial optimalt. Ikke minst er disse elevene en stor ressurs for vårt framtidige samfunn. Flere land både i Europa og på andre kontinenter prøver gjennom ulike ordninger å ta vare på sine talentfulle barn og ungdom. I Norge, som har vært preget av de tradisjonelle politiske holdninger om sosial likhet, har det vært mindre ambisjoner om å verne denne elevgruppa. Men i dag begynner disse holdningene å snu. Etter bestemmelser fra Kunnskapsdepartementet, jf. Meld. St 22 (2010-2011) Motivasjon – Mestring - Muligheter) ble det nylig innført et nytt tiltak rettet mot dyktige elever. Tiltaket går ut på at ungdomsskoleelever kan ta fag fra videregående opplæring gjennom valgfagstilbudet. Hensikten med denne ordningen er å gi ungdomsskoleelever ekstra utfordringer i de fagene de er flinke i, enten praktiske eller teoretiske, for å holde deres motivasjon oppe, og på denne måten gi disse elevene den likeverdige og tilpassede opplæringen de har krav på. I denne oppgaven knytter jeg mine undersøkelser mot den nye ordningen som ble satt i gang i en kommune høsten 2013, hvor 30 elever fra 9. trinn er deltagere i valgfag matematikk 1T. Mine ambisjoner var å identifisere to til tre talentfulle elever fra denne elevgruppa og gjøre en dybdestudie av dem. Ut fra deres perspektiv ønsket jeg å undersøke hvordan de opplever tilpasset opplæring gjennom den nye ordningen.

Problemstillingen i oppgaven er: Hvordan opplever ungdomsskoleelever med rike matematiske evner tilpasset opplæring gjennom et nytt tiltak: valgfag i matematikk 1T? Forskningsspørsmålene er: • Hva betyr det å ha talent eller rike evner? • Hva kjennetegner de evnerike elevene, og hvordan kan de identifiseres? • I hvilken grad blir opplæringen godt tilpasset til disse elevene gjennom dette tiltaket? For å svare på denne problemstillingen, valgte jeg en kvalitativ forskningsmetode med fenomenologisk tilnærming. Jeg vil få fram elevenes opplevelse og erfaringer, og dette kan jeg oppnå gjennom å samtale med elevene. Derfor benytter jeg kvalitative, halvstrukturerte intervjuer som en form for samtalen. Elevutvalg gjør jeg på en strategisk måte, med hjelp av undersøkelsesskjema og lærerens vurderinger av elever. Forskning viser at det er forskjell mellom å være flink elev og evnerik elev. Selv om disse to elevgrupper har noe tilfelles, har de evnerike elevene et annet læringsbehov. Derfor hører de til den særegne elevgruppa som trenger spesielle tilpasninger i opplæringen. Ut fra kjennskap til teorier om evnerike og talentfulle elever, samt deres kjennetegn og kjennetegn som flinke elevene kan vise, har jeg identifisert de utvalgte elevene. Mitt samlede datamateriale viser at to av tre av de utvalgte elevene har kjennetegn som evnerike og talentfulle elever, mens den tredje elev viser kjennetegn som er mest typiske for flinke elever. På grunnlag av dette antar jeg at to av tre utvalgte elever har rike matematiske evner, og en elev er en flink elev. Til tross for flere likheter mellom de to elevgruppene, vises det likevel tydelige forskjeller mellom dem. På lik linje med andre elever, har evnerike elever behov for støttende og stimulerende sosialt miljø for å kunne utvikle sine evner og utnytte sitt potensial maksimalt. Samtidig har de et annet læringsbehov i matematikkundervisningen i forhold til de flinke elevene, noe som tidligere forskning har konkludert med. De har behov for å lære raskere, å jobbe på mer avansert faglige nivå, å ha problemløsing i undervisningen for å utvikle sine kreative evner. I tillegg til selvstendige arbeidsmåter, ønsker de å jobbe i nivådelte grupper, noe, som etter deres mening, kan fremme deres faglige utbytte. Videre gir alle tre elevene uttrykk for at de er fornøyd og trives med den nye ordningen. Elevene har ikke tid til å kjede seg. De opplever mestring og deres motivasjon stiger. På denne måten føler ungdommer at opplæringen tilpasset deres læringsbehov, noe som spesielt de evnerike elevene savner på ungdomsskolen. Dette betyr at Kunnskapsdepartementets sine intensjoner med dette tiltaket ble stort sett nådd. Selv om elevene føler at opplæringen gjennom dette tiltaket er tilpasset nok, ble deres læringsbehov ikke fullstendig dekket. Det betyr at for spesielt talentfulle elever er opplæringen ikke tilpasset i en tilstrekkelig grad. Forskning viser at ved møte med elevers avanserte behov er det nødvendig å kombinere ulike tilnærminger i opplæringen. Det vil si at i tillegg til den nye ordningen er det nødvendig med en differensiert læreplan for å kunne utfordre elevene enda mer. Det betyr at den norske skolen fortsatt har en vei å gå for å utvikle gode strategier for å kunne maksimalt tilfredsstille læringsbehov til disse ungdommer. Samtidig er det nye tiltaket et bedre alternativ i dag for evnerik og talentfull ungdom enn absolutt ingen tiltak.

English: In this thesis I address the topic of adapted education in mathematics for gifted and talented youth. In the Education Act and the current National Curriculum for The Knowledge Promotion is adapted, equitable and inclusive education seen as key principles and overarching policy objectives for Norwegian schools. The training will be based on the students' abilities and aptitudes, it says in § 1-3 of the Education Act. Moreover, this principle covers all students, including those who struggle and even those who show great progress in the subject. Nevertheless, several research reports concludes that Norwegian schools exert a practice that is not always in accordance with school policy intentions. Students who are in the lowest skill levels get more attention, while students showing high achievement in individual subjects risk becoming a forgotten group who "can look after themselves ". However, these students have, on an equal basis with all others, a need to be seen and recognized in schools. They need support and stimulation to develop their skills and use their learning potential optimally. Not least, these students are a great resource for our future society. Several countries in Europe and in other continents try through various schemes to take care of their talented children and youth. In Norway, which was dominated by the traditional political attitudes of social equality, it has been less of an ambition to protect this group of pupils. But today these attitudes begin to turn. Following a directive from the Ministry of Education, cf report to Stortinget (Meld. 22 (2010-2011) new measures recently were introduced aimed at achieving students. These measures imply lower secondary school students can take courses from upper secondary education through electives offers. The purpose of this program is to provide lower secondary school students with special challenges in the subjects they are good at, whether practical or theoretical, to keep their motivation high, and in this way give these students the equal and adapted training they require. In this paper I link my investigations to the new scheme that was launched in a municipality in autumn 2013, where 30 students from 9th grade are participants in elective mathematics 1T. My ambition was to identify among this group of pupils two to three talented students and do an in-depth study of them. From their perspective, I wanted to investigate how they experience adapted education training through the new scheme. The main research question in the thesis is: How do middle school students with rich mathematical skills look upon …through a new measure: electives in mathematics 1T? • What does it mean to have talent or rich capabilities? • What characterizes the gifted students and how can they be identified? • To what extent are training well-tailored to these students through this initiative? To answer these questions, I chose a qualitative research method with a phenomenological approach. I will reveal the students' experiences, and this I can achieve through conversation with students. Therefore, I use qualitative, semi- structured interviews as a form of conversation. Student Selection is done in a strategic manner, with the help of the survey form and teacher assessments of pupils. Research shows that there is a difference between being clever and being gifted. Although these two groups of students have something in common, the gifted students have different learning needs. Therefore they belong to the unique group of pupils who need special adaptations to training. Based on knowledge of theories related to gifted and talented pupils and their characteristics and features that gifted students can see, I have identified the selected students. My overall data show that two out of three chosen students have characteristics that may be inherent for gifted and talented pupils, while the third student displays characteristics that are typical of most able pupils. On that basis, I guess that two out of three selected students have rich mathematical abilities, and one student is a good student. Despite several similarities between the two student groups, distinct differences nevertheless appear between them. As with other students, the gifted students need a supportive and stimulating social environment to develop their skills and realize their potential to the maximum. At the same time, they have different learning needs in mathematics education in relation to gifted students, which previous research has concluded. They need to learn faster, to work on an advanced professional level and do problem solving in the classroom to develop their creative abilities. In addition to independent ways of working, they want to work in tiered groups, which, in their opinion, can promote their academic outcomes. Furthermore, all three students indicated that they are satisfied and happy with the new arrangement. Students do not have time to be bored. They experience mastery and their motivation increases. In this way young people feel that training appropriate to their learning needs; especially those gifted students miss this at their school. This means that the Ministry's intention with this project was largely achieved. Even if students feel that training through this initiative has been sufficiently adapted, their learning needs are not fully covered. This means that for especially talented students training is not adapted to an adequate degree. Research shows that by meeting students' advanced needs, it is necessary to combine different approaches to training. This means that in addition to the new arrangement curriculum differentiation to challenge students even more is required. This means that the Norwegian school still has a way to go to develop good strategies to satisfy the learning needs of these youngsters in an optimal way. Meanwhile, the new program is a better option today for gifted and talented youth than absolutely no action.