| dc.description.abstract | Den norske stat, fylkeskommuner og kommuner gjør årlige innkjøp for rundt 400 milliarder NOK. Målet
med denne studien er å sette fokuset på hvordan samfunnsansvar kan fremmes gjennom offentlige
anskaffelser. Er det mulig å forene markedsøkonomi, politisk styring, globalt ansvar og solidaritet, og
gjennom det oppnå en bærekraftig utvikling? Kan disse ulike kreftene kombineres slik at bedrifters
samfunnsansvar blir et tildelingskriterium som gir konkurransefortrinn?
Det ligger klare politiske føringer fra EU og fra norske sentrale og lokale politiske myndigheter om at
miljøhensyn og sosiale/etiske forhold skal ivaretas i kommunale innkjøp. Studien, som inkluderer
intervjuer med tre ordfører, innkjøpsledere i 11 kommuner, samt kartlegging av anbudsdokumenter,
viser at dette i liten grad er tilfellet i praksis. Pris er alltid det viktigste tildelingskriteriet, og
informantene hadde svært liten erfaring med bruk av samfunnsansvar som tildelingskriterium. Det er
pengene som rår.
Forholdet mellom EU og Norge forklares ved bruk av teorier om offentlig styring, med et spesielt fokus
på nettverksstyring og tiltak for å hindre demokratisk underskudd. Institusjonell teori er benyttet for å
forklare avstanden mellom politiske føringer og praksis, blant annet gjennom teori om stiavhengighet.
Translasjonsteori bidrar til å skape forståelse av prosessen hvor ideen om samfunnsansvar lanseres i EU
og oversettes til norske forhold.
Studien konkluderer med at det er mulig å fremme samfunnsansvar gjennom offentlige anskaffelser ved
å kombinere politisk styring, markedsøkonomi, globalt ansvar og solidaritet, men det krever politikere
som er villige til å tenke globalt og langsiktig. | nb_NO |
