Hvilke lederstiler er det de enkelte kommunale lederne benytter seg av? : og har lederstilen noe å si for ledereffektiviteten

Abstract

Denne studien er gjort for å undersøke lederatferdsdimensjonene, relasjons-, oppgave- og endringsorientering, slik teoriene til Ekvall & Arvonen (1991) har beskrevet dem, og i hvilken grad disse orienteringene har betydning for hvordan effektivitetsvariablene; medarbeiderinvolvering (i), mestringsopplevelser (ii), medarbeidertrivsel (iii) og tilfredshet med nærmeste leder (iiii) oppfattes av virksomhetens medarbeidere. Deltakerne i undersøkelsen har alle vært ledere i ulike kommunale virksomheter over lang tid. Arbeidsgiver er, i norsk sammenheng, en liten kommune. Datainnsamlingen har skjedd ved at jeg har brukt kvalitative og kvantitative teknikker. Jeg har gjennomført et personlig intervju med hver av lederne, benyttet data fra et egenvurderingsskjema (CPE-skjema), hvor hver enkelt leder krysset av på svaralternativene, samt brukt kvantitative data fra de siste tre års medarbeiderundersøkelser (årene 2011, 2012 og 2013). Datagrunnlaget er så benyttet til analyse og drøfting. Mine informanters resultater blir presentert i en tilfeldig rekkefølge. Mine funn tyder på at dimensjonene relasjons- og oppgaveorientering utgjør basisen i den enkelte leders atferd eller stil. Dette kan klart relateres til de teorier jeg har lagt til grunn i min studie. Lederne har alle utviklet avarter innenfor hver av de tre lederstilene og denne kan se ut til å ha vært relativt stabil over den tidsperioden jeg har data på. Jeg konstaterer at det ved alle undersøkte enheter har vært «tilstrekkelig» å være relasjons- og oppgaveorientert i lederstilen og at medarbeiderne opplever å være fornøyde med ledereffektiviteten. Hvorfor det er slik at mine informanter alle orienterer seg mot dimensjonene oppgave og relasjon tar ikke denne studiene noen entydig stilling til, men jeg konstaterer at endringsorientering ikke kan sies å utgjøre en like viktig dimensjon ved lederstilen hos ledere i denne type offentlig forvaltningsvirksomhet. Det vil trenges mer forskning, og i en langt større målestokk, på dette området før det kan trekkes noen slike konklusjoner. Årsakene til dette tilsynelatende bevisste valget å være orientert mot det relasjonelle og de oppgaver en er tillagt som leder kan kanskje tilskrives det jeg har valgt å kalle handlingsrommet for ledelse, og at det er her det åpenbarer seg forskjeller og nyanser mellom offentlig og privat ledelse. Finnes det indikasjoner på at noe fra mitt datamateriale kan forskes videre på, så er svaret på det et ja. En grunn kan være at det oppleves å være forskjeller mellom hva egenvurderingskjemaene forteller og hvilke ordvalg lederne selv bruker for å beskrive sin egen lederstil. En annen grunn kunne være at dimensjonen endring oppleves å være lavere prioritert enn de to andre, relasjon og oppgave. Det kunne vært spennende å studere hvorfor det er slik.