| dc.description.abstract | I denne oppgaven konsentrerer jeg meg om anmerkninger som en av lærerens ledelsespraksiser. Anmerkninger vil jeg i skolesammenheng definere som skriftlige beskrivelser av elevers atferd og orden. Espenes (2012, s. 103) sier blant annet at ordet kan bety utfyllende kommentar eller en irettesettelse for uønsket atferd. Anmerkninger tror jeg av de fleste tolkes med en betydning av at noe negativt noteres ned. Ordet er derfor noe negativt ladet. I Bergens Tidende er det en debattside der ungdom mellom 13-20 år kan komme med sine meninger. Der har det blant annet stått en debattartikkel med overskrift: Elever skryter over anmerkninger (Bergens tidende, 18.08.2013).
Vedkommende spør om kanskje anmerkninger ikke trengs da samfunnet naturlig gir konsekvenser ved overtredelser. Vedkommende hevder også det er bedre å ta en prat med eleven der og da eller ta en prat etter timen som en naturlig konsekvens. Debattanten sier at dersom eleven foretar seg noe alvorlig er det uansett sanksjoner i samfunnet som trer inn ellers. Det bemerkes at lærere bør tenke over hva de skriver ned for at ikke eleven skal ta det useriøst og skryte av det. (Bergens tidende, 18.08.2013)
Det er interessant å forske på anmerkninger, fordi absolutt alt man gjør i skolen som lærer og leder er viktig og interessant. Dersom man skal arbeide profesjonelt er det viktig å arbeide gjennomtenkt og grundig. Da må alle praksiser man benytter seg av analyseres og man bør sjekke om det bygger på et solid grunnlag. Vi skal i skolen arbeide forskningsbasert og forebyggende. I skolen er det likevel mye som kan se ut til å bygge på tradisjon. Når man arbeider med forskning ser man hvor tidkrevende og møysommelig dette arbeidet er. Et tema som anmerkninger bør angripes fra flere sider før man kan kalle en slik praksis for ferdig analysert og forskningsbasert. Det er også viktig å løfte blikket og trekke inn forskning gjort på andre fagfelt enn det pedagogiske dersom dette er teorier vi i skolen kan dra nytte av. En studie alene kan ikke klare å favne alle interessante sider ved en slik praksis men jeg håper gjennom dette å gi et bidrag til mer forskning på praksisen.
I arbeidet som lærer og spesialpedagog møter man ofte elever som sliter i skolen av mange ulike grunner. Man møter elever med det man kaller atferdsvansker, problematferd, uønsket atferd, utagerende og innadvendte elever. Det er mange ulike betegnelser og diagnoser på disse barna. Dersom man leser litt om disse temaene, ser en at det kan skyldes en hel rekke grunner. Det trenger ikke bare være ulydighet og regelbrudd som fører til en atferd som gir anmerkninger. Vi som lærere møter, og må forholde oss til disse barna. Kort og godt møter vi barna og elevene med en hel rekke ulike typer stigma som kan vise seg og se ut som atferdsvansker, men det behøver ikke være den egentlige sannheten om eleven. Det er en tradisjon og en praksis i skolen på at vi anmerker også disse barnas forseelser av atferds- og ordensmessig karakter. Dette har relevans for både pedagogikken og spesialpedagogikken siden dette er de barna som kanskje minst trenger å få så mye negative skriftlige tilbakemeldinger. | nb_NO |
