Å finne hverandre på godt og vondt : tenåringsjenter, psykisk helse og sosiale medier

Abstract

Oppgavens tittel: Å finne hverandre på godt og vondt – tenåringsjenter, psykisk helse og sosiale medier. Hensikt: Oppgaven har til hensikt å belyse fenomenet; tenåringsjenter, psykisk helse og sosiale medier. Jeg ønsker å tilegne meg og formidle en forståelse av hvordan det kan oppleves for tenåringsjenter som sliter psykisk å bruke sosiale medier. Herunder ønsker jeg å se på både positive og negative sider knyttet til fenomenet. Ofte er fremstillingen av bruk av sosiale medier en polarisert diskusjon mellom de som er for og de som er mot. Oppgaven har til hensikt å nyansere dette bildet og vise kompleksiteten knyttet til fenomenet. Metode: Oppgavens overordnede perspektiv baserer seg på et interaksjonistisk perspektiv. Videre støtter jeg oppgaven på et konstruktivistisk og hermeneutisk perspektiv. Empirien er innhentet ved bruk av en kvalitativ, eksplorerende undersøkelse. Jeg har foretatt tre individuelle intervju og et relasjonelt oppfølgingsintervju. Teoretisk forankring: Den teoretiske rammen har dels en sosialpsykologisk forankring som er grunnet i George Herbert Meads teori om selvet, og dels en mikrososiologisk forankring som er relatert til Erwin Goffmans rolleteori. Videre redegjøres det for Sherry Turkle sin teori knyttet til interaksjonen mellom mennesker og teknologi, samt Mark Granovetter sin teori om styrken i svake bånd. Allerede eksisterende forskning knyttet til psykisk helse og sosiale medier fremlegges også. Funn: Sosiale medier åpner for at unge jenter som sliter psykisk i større grad kan finne hverandre – på godt og vondt. Det gir dem muligheten til å sette ord på og utforske de vonde tankene og følelsene knyttet til det å slite psykisk. Studien har vist at det er både opplevde fordeler og ulemper knyttet til bruk av sosiale medier når man er tenåringsjente og sliter psykisk. Videre forskning: Det kunne vært interessant å legge denne eksplorerende undersøkelsen til grunn for en kvantitativ studie, som kunne sagt noe om utbredelsen av funnene. Videre kunne det vært interessant å foreta en oppfølgende studie med de samme informantene, for å se etter eventuelle terapeutiske effekter ved å delta i studien. Det baserer seg på en antakelse om at deltakelse i studien ført til en bevisstgjøringsprosess hos informantene.