dc.description.abstract | Oppgavens tittel: Å finne hverandre på godt og vondt – tenåringsjenter, psykisk helse og
sosiale medier.
Hensikt: Oppgaven har til hensikt å belyse fenomenet; tenåringsjenter, psykisk helse og
sosiale medier. Jeg ønsker å tilegne meg og formidle en forståelse av hvordan det kan
oppleves for tenåringsjenter som sliter psykisk å bruke sosiale medier. Herunder ønsker jeg å
se på både positive og negative sider knyttet til fenomenet. Ofte er fremstillingen av bruk av
sosiale medier en polarisert diskusjon mellom de som er for og de som er mot. Oppgaven har
til hensikt å nyansere dette bildet og vise kompleksiteten knyttet til fenomenet.
Metode: Oppgavens overordnede perspektiv baserer seg på et interaksjonistisk perspektiv.
Videre støtter jeg oppgaven på et konstruktivistisk og hermeneutisk perspektiv. Empirien er
innhentet ved bruk av en kvalitativ, eksplorerende undersøkelse. Jeg har foretatt tre
individuelle intervju og et relasjonelt oppfølgingsintervju.
Teoretisk forankring: Den teoretiske rammen har dels en sosialpsykologisk forankring som
er grunnet i George Herbert Meads teori om selvet, og dels en mikrososiologisk forankring
som er relatert til Erwin Goffmans rolleteori. Videre redegjøres det for Sherry Turkle sin teori
knyttet til interaksjonen mellom mennesker og teknologi, samt Mark Granovetter sin teori om
styrken i svake bånd. Allerede eksisterende forskning knyttet til psykisk helse og sosiale
medier fremlegges også.
Funn: Sosiale medier åpner for at unge jenter som sliter psykisk i større grad kan finne
hverandre – på godt og vondt. Det gir dem muligheten til å sette ord på og utforske de vonde
tankene og følelsene knyttet til det å slite psykisk. Studien har vist at det er både opplevde
fordeler og ulemper knyttet til bruk av sosiale medier når man er tenåringsjente og sliter
psykisk.
Videre forskning: Det kunne vært interessant å legge denne eksplorerende undersøkelsen til
grunn for en kvantitativ studie, som kunne sagt noe om utbredelsen av funnene. Videre kunne
det vært interessant å foreta en oppfølgende studie med de samme informantene, for å se etter
eventuelle terapeutiske effekter ved å delta i studien. Det baserer seg på en antakelse om at
deltakelse i studien ført til en bevisstgjøringsprosess hos informantene. | nb_NO |