• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Master- og hovedoppgaver / Master thesis
  • Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge
  • View Item
  •   Home
  • Master- og hovedoppgaver / Master thesis
  • Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

"Mamma, er det sant at pappaen til Casper har blitt sau?" : barn som pårørende av ryggmargsskadde

Bottolfsen, Gunhild; Huntorp, Karianne
Master thesis
Thumbnail
View/Open
Masteroppgave Helse- og sosialfaglig arbeid med barn og unge Gunhild Bottolfsen og Karianne H. Hammer Mai 2014.pdf (2.657Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/220871
Date
2014
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge [92]
Abstract
Bakgrunn: Mange barn opplever å være pårørende en eller flere ganger i løpet av sin

oppvekst. Studier viser at når en mor eller far rammes av alvorlig sykdom vil dette prege alle i

familien, og situasjonen de pårørende er i kan føre til et psykososialt stress. Endringene som

oppstår kan virke inn på barn følelser, deres adferd, fysisk funksjon og sosiale situasjon. Barn

som pårørende er en gruppe det har vært økt fokus på de siste årene, og da særlig barn som er

pårørende til psykisk syke og foreldre med rusproblemer. På bakgrunn av mangelfull og

tilfeldig oppfølging av barn som pårørende, ble det gjennomført en endring i

helsepersonelloven den 1. Januar 2010, som tar sikte på å styrke rettighetene til barn som

pårørende. Barn som pårørende av ryggmargsskade er en gruppe pårørende barn det har vært

lite fokus på, både i praksisfeltet og forskningen. Dette ønsket vi å se nærmere på.

Problemstilling: Hvilke behov har familien når den ene forelderen pådrar seg en alvorlig

ryggmargsskade?

Formål: Målet vårt er å få innsikt og kunnskap om barn som pårørende av ryggmargsskadde.

Vi håper denne kunnskapen kan hjelpe de ulike rehabiliteringsenhetene som behandler

ryggmargsskade, til å arbeide slik at de fremmer helse og forebygger problemer ved å sette

barna og foreldrene i stand til å mestre situasjonen de er i.

Metode: Det er benyttet kvalitative, semi-strukturerte intervjuer. I arbeidet med analyse er

fortolkende teorier som fenomenologi og hermeneutikk brukt. Seks foreldre fra tilsammen fire

familier har deltatt. Den teoretiske forankringen er basert på teorier om mestring og positiv

psykologi.

Oppgavens slutninger: Et sentralt behov som blir belyst i store deler av litteraturen og

forskningen er barnas og partnerens behov for informasjon. Informasjon er et tema våre

informanter også var svært opptatt av. Det er viktig at barna får ærlig og realistisk informasjon

og at den er aldersadekvat. Barn trenger å bli forberedt og forstå situasjonen de selv og den

skadde forelderen er i. Barna trenger også forutsigbarhet, og spesielt når livet blir snudd på

hodet og tilværelsen kanskje føles svært uforutsigbar. Det er viktig at rehabiliteringsenheten

ikke bare fokuserer på den med ryggmargsskade. Barna og partneren trenger også støtte og et

tilbud om å få bearbeidet det som har skjedd. Rehabiliteringsenheten må se pasienten som en

del av en større helhet; familien. Det er fortsatt behov for oppfølging og informasjon etter

endt rehabilitering.
Publisher
Høgskolen i Lillehammer

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit