Risikosportutøveres helseoppfatning. Analyse av et kollektivt helsehabitus

Abstract

Innledning og problemstilling: Målet med denne studien var å utforske hvordan risikosportutøvere oppfatter helse, helserisiko og livskvalitet. Problemstilling for studien er todelt og lyder; Hvordan forholder risikosportutøvere seg til helse i hverdagen? Hvordan oppfatter risikosportutøverne at deltakelse i risikosport påvirker deres helse? Prosjektets syn på helse er basert på WHOs definisjon og dermed en holistisk helsemodell hvor kropp og sinn oppfattes som en enhet med jevnbyrdig påvirkning (WHO, 1979). Teori: Studiens teoretiske fundament er forankret i sosiologien. For å belyse risikosport som subkultur (mesonivå) og risikosportutøverne som individer (mikronivå) benyttes Bourdieus habitusbegrep og Berger og Luckmanns sosialiseringsteori. For å videre belyse samfunnets rolle (makronivå) benyttes Bourdieus teorier om kapital, apperatus og felt sammen med Ulrich Becks modernitetsteori og individualiseringstese og Norbert Elias siviliseringsprosess. Metode: 12 helårs-risikosportutøvere, bosatt i Norge (n-6) og Canada (n-6) ble intervjuet mellom november 2013 og januar 2014. Blant disse også én brite (bosatt i Norge) og én australier (bosatt i Canada). Utøverne ble presentert med spørsmål om utøvelse av risikosport, generelt forhold til helse, fysiske aktivitetsvaner, kosthold og bruk av rusmidler. Analyse prosessen foregikk i tre faser; Initial- og fokusert koding med teoretisk- og axial koding som del av den fokuserte kodingsprosessen (Charmaz, 2006). Resultat og konklusjon: Aktivitet i ikke-tilrettelagt miljø har vært med som en del av utøvernes livsførsel fra tidlig alder og utøverne beskriver seg selv som svært aktive barn. Risikosport som progresjon fra dette, er en viktig del av utøvernes liv og ligger til grunn for mange valg med direkte og indirekte påvirkning på deres helse. Totalt sett viser utøverne tendenser til hedonistisk livsstil. Risikosport benyttes som verktøy for selvregulering og bidrar til opprettholdelse av hedonistisk balanse og kan dermed være en positiv påvirkning på mental helse. Sosialt legger aktiviteten til rette for sterke vennskap, men disse er ikke alltid overførbare mellom felt. Det er dermed noe usikkerhet i forhold til påvirkning på sosial støtte. Aktiviteten i seg selv har tilsynelatende positiv påvirkning på deres helse med unntak av fysiske implikasjoner ved skader.

English summary: Introduction and research question: The aim of this study was to explore how risk sports practitioners perceived health, health risks and quality of life. The research question of this study is twofold and sounds; How does risk sport athletes relate to health in everyday life? How does risk sport athletes perceive that participation in risk sports affect their health? The project's views on health are based on the WHO definition and thus a holistic health model in which body and mind are perceived as a unit with equal effect (WHO, 1979). Theoretical framework: The theoretical foundation is sociology. Bourdieu’s theory of habitus and Berger and Luckmann’s socialization is used to elucidate the risk sport subculture (meso level) and risk sport athletes as individuals (micro level) used. To further elucidate the role of society (macro level), Bourdieu's theories of capital, apperatus and field is used along with Ulrich Beck's theories of modernity and individualization and Norbert Elias civilizing process. Method: Twelve risk sports athletes, that live in Norway(n-6) and Canada(n-6) were interviewed between November 2013 and January 2014. Among those one British athlete (living in Norway) and one Australian athlete (living in Canada). The informants were presented with questions about the practice of extreme sports, general terms of health, physical activity habits, diet, recreational drug use and previous activity habits. Analysis process took place in three phases; Initial and focused coding with theoretical and axial coding as part of the focused coding process (Charmaz , 2006) . Results and conclusion: Physical activity in non-adapted environments has been a part of the athletes' lives from an early age and the athletes describe themself as very active children. Risk sports are viewed as a progression from this, and an important part of the athletes' lives. The participation in risk sports affects many of the athletes’ choices with direct and indirect impact on their health. Overall, the athletes show tendencies of a hedonistic lifestyle. Risk sport is used as a tool for self-regulation and contributes to the maintenance of hedonistic balance and is thus a positive impact on mental health. Socially the activity can facilitate strong friendship, but these are not always transferable between fields. There is therefore some uncertainty in relation to the influence on social support. The activity itself has mainly positive impact on their health with the exception of the physical implications of injury.