Tilrettelegging av elevers fonologiske bevissthet i begynneropplæringa

Abstract

Norsk sammendrag: Dette er en Masteroppgave i tilpasset opplæring gjennomført ved Høgskolen i Hedmark. Oppgaven er en empirisk undersøkelse av to lærere i to ulike 1. klasser på to ulike skoler der problemstillingen til prosjektet er; ”Hvordan tilrettelegger lærere for elevers fonologiske bevissthet i begynneropplæringa i lesing?” For å svare på denne problemstillingen har jeg benyttet feltarbeid med observasjoner og intervjuer, som metode(Kvale 1997; Kleven, 2002). Det ble benyttet strukturert observasjon med forhåndsdefinerte kategorier. I tillegg har jeg løpende protokoll i fra timene( Nielsen, 2013). Observasjonene er foretatt i norsktimene i to ulike første klasser ved to barneskoler. I klasse 1 ble observasjonene foretatt før jul, mens i klasse 2, ble de foretatt etter jul. Intervjuene ble foretatt etter observasjonsperioden. Fokuset har vært lærerens tilrettelegging for elevers fonologiske bevissthet i begynneropplæringa i lesing. Der fonologisk bevissthet handler om å skjønne at ordene er bygd opp av mindre deler som kalles fonemer. Elevene må lære om forholdet mellom fonemer og trykte bokstaver. De ulike betingelsene i læringsmiljøet har stor betydning for elevenes læring (Nordenbo et.al., 2008). Nordenbo et.al.(2008) gjennomførte en metaanalyse gjennom effektstudier på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet for å finne ut hvilken kompetanse hos lærere som kan påvise å bidra til læring hos elever. Konklusjonen på hva som gir effekt for læring er at læreren skal ha kompetanse til å lede klassen, læreren skal inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev og læreren skal ha fagdidaktiske kunnskaper (Nordenbo et.al., 2008). Jeg har sett nærmere på disse tre punktene og Vygotskys teori om nærmeste utviklingssone. National Reading Panel (2000) har gitt ut en rapport over funn og konklusjoner om hva som har innvirkning på utviklingen av en god leseferdighet. Funnene ble oppsummert i fem dimensjoner og en av disse var fonologisk bevissthet. Utviklingen av fonologisk bevissthet går gjerne gjennom flere steg. Bornholm undersøkelsen (Høien og Lundberg), som er et nordisk forskningsarbeid som går på arbeidet med forebygging av lesevansker, opererer med seks ulike stadier som bygger på hverandre (her referert i Høien og Lundberg, 2007, s.126). Disse stadiene er å lytte, å mestre rim, forstå hva en setning er og hva et ord er, mestring av 5 stavelser, lytte ut første lyd i ord og fonologisk analyse (s126). Når jeg har sett på om læreren tilrettelegger for elevenes fonologiske bevissthet, har jeg tatt utgangspunkt i disse seks stadiene. Resultatene viser at lærerne i denne forskningsoppgaven, jobber godt med det fonologiske arbeidet og tilrettelegger godt i sine timer. Det er kanskje vanskelig å svare på om lærerne tar hensyn til hver enkelt elev sitt nivå i sin fonologiske bevissthet, men vi ser at i undervisningen er det ro og aktive elever, det er lite avbrytelser og vandring, og når lærerne stiller kontroll spørsmål på om elevene forstår, er det sjeldent at de ikke har forstått. Det er kort sagt lite som antyder at nivået på undervisningen er for høyt. Når mine resultater viser så mye positivt i forhold til dette, vil jeg påstå at lærerne i denne forskningsoppgaven tilrettelegger for elevenes fonologiske bevissthet i begynneropplæringa i lesing.

English abstract: This paper is the thesis work for a Master degree of Adapted education at Hedmark University College. The empirical research committed in conjunction to this study is interviews and observations in first grade at two different schools with two independent teachers. The research question of the study is: "How do teachers facilitate the early years of literacy training considering the students phonological awareness?“ To answer this question, I used field observations and interviews, as a method. In addition, I kept an ongoing protocol of class hours. The observations where conducted in the Norwegian lesson during thetwo first sessions at two elementary schools. In the first class observations were made before Christmas, while the second one, they were done after Christmas. The interviews were conducted after the observation period. The focus has been the teacher facilitating students' phonological awareness in beginning instruction in reading. The various terms of the learning environment is very important for students' learning (Nordenbo et.al,2008). They conducted a meta-analysis through impact studies commissioned by the Ministry of Education to determine the competence of teachers who can demonstrate to contribute to the learning of pupils. The conclusion on what provides power for learning is that the teacher should have the skills to lead the class, the teacher should enter into a social relationship with each student and the teacher must also have didactic knowledge (Nordenbo et.al., 2008). I have looked at these three points and Vygotsky's (Vygotsky, 2001a) theory of zone of proximal development. National Reading Panel (2000) has released a report of findings and conclusions about what affects the development of a good literacy. The findings were summarized in five dimensions and one of these was phonological awareness. The development of phonological awareness usually goes through several steps. Bornholm survey (Høien and Lundberg, 2007), which is a Nordic research that goes on the prevention of reading difficulties, operates with six different stages that build on each other (Høien and Lundberg, 2007, p.126). These stages are listening, 7 coping rims, understanding what a sentence is and what a word is, mastery of syllables, listen to the first sound in words and phonological analysis. When I looked at the teacher facilitating students' phonological awareness, I have been using these six stages. The results of the study show that the teachers in this research project, work effectively with the phonological understanding and create the right conditions in their lessons appropriate for students to learn. It is perhaps difficult to say whether teachers take into account each student 's level in their phonological awareness, but we see that teaching is the quiet and active learners , there is little disruption and migration, and when teachers ask control questions about students understand, it is rare that they have not understood. There are no indications that suggests the level of teaching is too high. While my results show so much positive in this regard, I would say that the teachers in this research project takes into account the students' phonological awareness in beginner instruction of reading.