Sosial mobilitet i skolen. Hvilke sammenhenger er det mellom foresattes utdanning og elevenes deltakelse i det faglige og sosial felleskapet. Hvordan kan læreren motvirke sosial reproduksjon gjennom sin kontakt med elev og foresatte?

Abstract

Norsk: Denne masteroppgaven er skrevet under masterstudiet i tilpasset opplæring ved Høgskolen i Hedmark. Egne forskningsfunn bygger på SPEED (The Function of Special Education) - undersøkelsen som er et samarbeid mellom høgskolene i Hedmark og Volda der elever fra 5.– 9. trinn blir kartlagt. Fokuset er spesialundervisning, men materialet som bygger på besvarte spørreskjema fra ca. 3500 elever, samt foreldre, assistenter og lærere fra Lillehammer og Ålesund, danner også grunnlag for å se etter andre sammenhenger. I dette datamaterialet har jeg lett etter mulige årsaker til lav sosial mobilitet. Norsk skole har hatt et ønske om å bygge ned tersklene for sosial mobilitet, uten å lykkes i stor grad. En direkte årsak til lav sosial mobilitet kommer av større frafall i videregående av elever med foresatte som har lav utdannelse. Av elevene som ikke fullfører videregående skole på normert tid har en stor del svakere faglige resultater allerede både ved avslutningen av 10. trinn og fra inngangen til ungdomskolen. Her viser utviklingen at ulikheter i skolekarakterer på bakgrunn av foresattes utdanningsnivå var noe større i de første årene etter innføringen av kunnskapsløftet enn i årene før (Bakken, 2012, s. 26). Det må derfor letes etter mulige årsaker under hele grunnskoleløpet. Oppgaven min er delt opp i to deler, en analyse- og drøftingsdel og en tiltaksdel. Første del, analyse- og drøftingsdelen, utgjør hoveddelen i oppgaven og søker etter svar på den primære problemstillingen: Hvilke sammenhenger er det mellom foresattes utdanning og elevens deltakelse i det faglige og sosiale fellesskapet? I første del har jeg sett på hvordan teoriene til Michel Foucault, Pierre Bourdieu og Axel Honneth kan tolkes i forhold til den primære problemstillingen. Disse teoriene bruker jeg som bakgrunn for tolkning og drøfting av funnene i undersøkelsesdelen. I undersøkelsesdelen sammenligner jeg forskjellige faktorer med mors utdanningsnivå. I den påfølgende drøftingen analyserer jeg funnene ut fra teorier av Foucault, Bourdieu og Honneth som omhandler klasse, diskurs og forskjellige former for kapital og anerkjennelse. I oppgavas andre del blir teoriene og tolkning av funnene forsøkt og satt inn i en undervisningshverdag for å se hvordan mine funn og mulige sammenhenger kan omsettes i virkningsfulle tiltak. Disse tiltakene er et svar på den sekundære problemstillingen; hvordan kan læreren motvirke sosial reproduksjon gjennom sin kontakt med elev og foresatte?

English: This thesis is written under the master's program in Adapted Needs Education at Hedmark University College. Individual research findings based on the SPEED (The Function of Special Education), survey, - a collaboration between colleges in Hedmark and Volda where students from grades five to nine are mapped. The focus is on special education, but the material based on questionnaires from about. 3500 pupils and parents, assistants and teachers from Lillehammer and Ålesund, forms the basis to look for other correlations. In these data, I have looked for possible causes of low social mobility. Norwegian schools have attempted to reduce the thresholds for social mobility, without great success. A direct cause of low social mobility is the higher dropout rate in secondary school students with parents who have low education. Students who do not complete high school at the normal time have weaker academic performance both at the end of 10th grade and at the start of secondary school. It shows the trend that differences in grades on the basis of parental education was somewhat greater in the first years after the introduction of the national curriculum “Kunnskapsløftet,” than the year before (Bakken, 2012, p 26). It is therefore necessary to attempt to identify possible causes during both primary and lower secondary education. My paper is divided into two parts, an analysis and discussion and an initiative section. The first part, constitutes the bulk of the thesis and searches for answers to the primary research question: What are the connections between parental education and student participation in academic and social communities? In the first part, I see how the theories of Michel Foucault, Pierre Bourdieu and Axel Honneth can be interpreted in relation to the primary issue. These theories are used as a background for interpretation and discussion of findings in the study section. In the survey section I compare different factors with maternal education levels. In the ensuing discussion, I analyze the findings from the theories of Foucault, Bourdieu and Honneth concerning class, discourse and various forms of capital and recognition. In the second part theories and interpretations of findings are tried and put into the classroom to see how my findings and possible connections can be translated into effective action. These measures are a response to the secondary research question; how can the teacher counteract social reproduction through their contact with pupils and parents or guardians?