Atferdsproblemer i skolen- En sammenlikning av elever med atferdsproblemer og øvrige elevers sosiale kompetanse og trivsel.

Abstract

Norsk: Problemstilling: Temaet atferdsproblemer i skolen, er et stadig like aktuelt felt, som det etter hvert er gjort en del forskning på. Den mest vanlige formen for atferdsproblemer er den som forstyrrer undervisningen, i form av uro og avbrytelser, som igjen går utover elevenes læring (Sørlie & Nordahl, 1998). Denne masteroppgaven har nettopp atferdsproblemer i skolen som fokus. Atferdsproblemer er i oppgaven definert gjennom Ogden (2009), der atferden sees på i en skolekontekst og ikke som et problem eleven eier. Denne måten å forstå atferdsproblemer på, er med på å kunne gi oss en bedre forståelse av eleven og den atferden som vises. Følgende problemstilling for oppgaven ble valgt: I hvilken grad er det forskjeller mellom elever med atferdsproblemer og øvrige elevers sosiale kompetanse og trivsel i skolen, og hvordan kan man eventuelt forklare disse forskjellene? Metode: Denne masteroppgaven er en kvantitativ studie, av sammenhenger mellom atferdsproblemer i skolen og elevers sosiale kompetanse og trivsel. Empirien bygger på en kartleggingsundersøkelse fra SPEED- prosjektet, som er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Hedmark og Høgskulen i Volda. Kartleggingsundersøkelsen er gjennomført ved 95 barne- og ungdomsskoler, i 12 forskjellige kommuner i Norge (Haug, 2014). Informanter er kontaktlærere, lærere, elever og foreldre. Atferdsproblematiske elever er i kartleggingsundersøkelsen definert som urolige, utagerende, ensomme eller engstelige. I denne oppgaven er data fra kontaktlærernes vurdering av elevenes sosiale kompetanse benyttet, i tillegg til informasjon fra elevenes vurdering av egen trivsel, og relasjon til lærer- og medelever. Det trekkes sammenlikninger mellom elever som viser atferdsproblemer og øvrige elevers sosiale kompetanse og trivsel, ut fra disse opplysningene. Analyse: I analysedelen fremstilles de kvantitative analysene gjennom bruk av programmet SPSS. Det er gjort frekvensanalyser, variansanalyser og reliabilitetsanalyser. Funnene her danner grunnlaget for å kunne svare på problemstillingen, og i tillegg vises det til tidligere undersøkelser og teori, for å støtte oppunder mine funn. Resultater: Resultatene viser at det er signifikante forskjeller mellom elever med atferdsproblemer og øvrige elevers sosiale kompetanse og trivsel i skolen. Det er også signifikante forskjeller i relasjon til lærer- og mellom elever i denne undersøkelsen. Dette støttes også av teori og tidligere undersøkelser. Atferd oppstår i en kontekst, og avhenger både av eleven, omgivelsene og den subjektive oppfatningen til den som blir observert og den som observerer atferden. Ved å ha alle disse perspektivene med når man skal prøve å forstå og forklare atferd, vil man få et bedre grunnlag for å forstå disse elevene.

English: The issue: The issue of behavioral problems in primary school is becoming an increasingly current topic, on which there has been conducted plenty of research. The most common form of behavioral problems is the one which disturbs the classroom instruction, in the form of interruptions and disruptions, which in turn negatively effects student learning. This thesis focuses on the topic of behavioral problems in primary school. Behavioral problems will in this thesis, be defined through Ogden (2009), where problem behavior is understood in a school context and not as a problem owned by the individual student. This definition of behavioral problems can help us gain a better understanding of the student, as well as the observed behavior. The following topic for the thesis was chosen: To what degree does social competence and student well being differ between students with behavioral problems and their peers, and how may these differences be understood and explained? Method: This master thesis is a study of the links between behavioral problems in school and the students’ social competence and well-being. The empirical data is based on a mapping survey from the SPEED-project, which is collaboration between Hedmark College and Volda College. The mapping survey was conducted at 95 primary schools in 12 different Norwegian counties (Haug, 2014). The surveyed are teachers, students and parents. In the survey, behavioral problems are defined as restlessness, acting out, loneliness or anxiousness. In this master thesis, data from teacher assessment of students social competency is being used, in addition to the students own assessment of feeling of well-being as well as their relationship to teachers and peers. From this data, a comparison is drawn, between students who demonstrate behavioral problems and other students’ social competence and feeling of well-being.

Analysis: In the analysis, the quantitative data are being processed through the use of the SPSS software. Frequency analysis, variance analysis and reliability analysis have been conducted. The findings from these analyses form the basis for the answer to the issue at hand. In addition, data from previous surveys and theory are beings used to support my findings. Results: The results show there are significant differences in social competence and feeling of well-being, among students with behavioral problems and their peers. There are also significant differences in the student-teacher and peer relationships, according to this survey. This is being supported by data from previous surveys and from theory. Behavior occurs in a context, and depends on the student, the teacher, the surroundings and the subjective perception of both the observer and the one being observed. By including all of these perspectives when trying to understand and explain behavior, one will, hopefully, get a better basis for understanding these students.