Om bruk av språk og kropp i matematikkopplæring i et utvidet læringsrom: Hva kan lærer gjøre?

Abstract

Norsk: Denne masteroppgaven omhandler hva lærer kan gjøre for at elevene skal få bruke egen kropp og eget språk i arbeid med matematikk. Bakgrunnen for oppgaven er undersøkelser som viser at en stor andel elever opplever vansker knyttet til matematikkfaget og at faget i sterk grad påvirker elevens opplevelse av egen verdi. Grundig opplæring kan redusere utvikling av vansker hos eleven, og aktiv bruk av kroppen og språket er viktig i læring. Oppgaven søker svar på hva lærer kan gjøre for å engasjere elevene i ønsket aktivitet i en hverdag med mange elever i klassen, og om det eventuelt kan bidra til tilpasset matematikkopplæring. Det empiriske materialet er samlet ved observasjon av arbeid med matematikk utenfor klasserommet, oppfølging av arbeidet inne og ved intervjuer med lærere. Resultatene har jeg analysert og tolket med en hermeneutisk forståelse av virkeligheten, og funnene er sortert i følgende kategorier: lærers klasseledelse, elevens bruk av språk og kropp, bruk av et utvidet læringsrom, erfaringsdanning og tilpasset opplæring. Deweys ideer om å gjøre noe og reflektere over det man har gjort, og Vygotskijs teorier om samhandling og samtale for å oppnå læring utgjør det teoretiske grunnlaget for min undersøkelse. Deres tanker bekreftes og utvides av nyere forskning. Studien undersøker opplæring i et utvidet læringsrom, det vil si i et samspill mellom aktiviteter i og utenfor klasserommet. Arbeid utenfor klasserommet er verdifullt da et rikt tilfang av sanseimpulser gjør det lærte lettere å hente fram igjen enn om læringen foregår i et impulsfattig miljø. Lærerne legger opp til at elevene skal få gjøre erfaringer som den teoretiske kunnskapen kan hvile på. Studien viser hvordan arbeidet med å engasjere elevens kropp og språk kan gjennomføres. Artikulering av aktivitetene og lærestoffet er viktig, og kan foregå mellom elever, og i samtale mellom klassen og lærer. Konklusjonen er at aktiviteter som bearbeides kognitivt ved felles refleksjonssamtaler og siden kobles til bruk av abstrakt fagspråk utgjør grunnlaget for god og grundig tilpasset opplæring. Situasjon 1 og 2 viser god klasseledelse, elever stimuleres til bruk av kropp og sanser, og det er et samspill mellom aktivitet og refleksjon, i og utenfor klasserommet. Det er dermed situasjoner som avdekker viktige kjennetegn ved tilpasset opplæring. Situasjon 3 og 4 mangler viktige deler av god klasseledelse samt refleksjon og oppfølging av arbeidet. Det foregår dermed ikke tilpasset opplæring, selv om elevenes kropper og språk er i aktivitet utenfor klasserommet.

English:

This master’s thesis concerns how the teacher can make sure students body and oral language is activated in mathematics education. This is based on research showing that many students experience problems in mathematic works, and that this subject to a great extend inflicts on the students feeling of self-value. This presents a need to improve praxis in the teaching of mathematics. Thorough teaching can reduce the difficulties students experience, and active use of students body and language is essential in learning. This study seeks answers to how teachers can give students opportunity to use their body and language as tools in learning mathematics as they care for å large group of students. The empirical material is gathered by observation and interviews regarding mathematics work outdoors and the follow up work in the classroom. A hermeneutic view on reality is the basis for my analysis of the results that are classified in categories regarding the teachers leadership, students use of language, embodied cognition, use of outdoor learning and adapted education. Deweys ideas of doing something and reflecting on it, and Vygotskijs theory of cooperation and dialog to attain learning makes the theoretical grounding for my study. Their thinking is strengthened and expanded by new research results. This study investigates outdoor learning of mathematics, and the teachers intend for the students to create experiences for the theoretic knowledge to rest on. The richness in sensory impulses in outdoor learning makes learning easier to retrieve than learning achieved in an environment with less sensory impulses. The study shows how students’ bodies and language can be activated and articulations of the subject matter can be done in dialog between students or in a classroom discussion supported by the teacher. The cognitive working of the activities and connection with the subjects abstract language are basis for adapted education. Situation 1 and 2 shows good leadership, active students and connection between activity and reflection, in and outside of the classroom. They are situations that show significant signs of adapted education. Situation 3 and 4 lack important parts of good leadership, reflections and following up on the work, and cannot be considered adapted education. It is not enough that students bodies and language is active outside the classroom.