Relasjonsbasert klasseledelse: et komplekst fenomen

Abstract

Denne rapporten er et resultat av et FoU-prosjekt Senter for praksisrettet utdanningsforskning har gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. 9 skoler i Haugalandet har deltatt i prosjektet og har på den ene siden jobbet med skoleutvikling innenfor temaet relasjonsbasert klasseledelse og på den andre siden bidratt med empirisk datamaterialet både i form av kvantitative kartleggingsundersøkelser og kvalitative observasjonsstudier. I tillegg til de 9 skolene er det også benyttet kvantitativt datamateriale fra ytterligere 40 skoler. Hovedmålet med prosjektet har vært å få mer kunnskap om relasjonsbasert klasseledelse. Tradisjonelt sett har relasjonsbasert klasseledelse blitt forstått som en kombinasjon av lærerens relasjonelle og strukturelle ferdigheter. Problemstillingene rapporten har forsøkt å besvare er: 1. Hvordan vurderer og opplever ulike grupper av elever lærernes praksis relatert til en relasjonsbasert ledelse av klasser og undervisningsforløp? 2. Hvilke sammenheng er det mellom ulike elementer i læreres relasjonsbaserte klasseledelse og det faglige læringsutbytte til elevene? 3. I hvilken grad er det en sammenheng mellom kvaliteten på lærerens relasjonsbaserte klasseledelse og de resultatene som den enkelte skole oppnår? 4. Hvilke betingelser i utviklingsarbeid er av betydning for at lærernes faktisk skal endre sin utøvde relasjonsbaserte klasseledelse? Resultatene viser at verken lærere eller elever rapporterer om store og tydelige endringer umiddelbart etter prosjektet når det gjelder samspill, relasjoner, trivsel, atferd eller læring. Det er imidlertid tydelige tendenser i det kvantitative datamaterialet som indikerer positive prosesser på flere av de områdene som er vurdert, både sett fra elevenes og lærernes ståsted. Også intervju som er gjennomført viser at deltagerne opplever prosjektdeltagelse nyttig for å bli mer bevisst på egen daglige praksis. Trolig må et utviklingsarbeid av denne typen følges opp over enda lenger tid for å få optimal effekt. Et prosjekt som dette er en god start, men ikke nødvendigvis tilstrekkelig for å sikre god klasseledelse blant alle lærerne ved en skole. Det ser ut til å være små forskjeller mellom de elevgruppene som er undersøkt i materialet. Det tyder derfor på at de fleste elevene har et godt forhold til sine lærere gjennom opplevelse av å bli sett og hørt, og at lærerne har god struktur på undervisningen og framstår som tydelige voksenpersoner. I tillegg kommer det tydelig frem at lærerens faglige feedback til elevene er viktig for både den sosiale relasjonen og den strukturelle ledelsen. Av den grunn inkluderes feedback inn i forståelsen av hva relasjonsbasert klasseledelse er, i denne rapporten. Det ser derfor ut til at feedback, relasjon og struktur er gjensidig avhengig av hverandre. Det tydeligste funnet fra prosjektets datamateriale er den store forskjellen mellom lærere og skoler på flere av de variablene som er undersøkt. Dette kommer til syne både i det kvantitative og det kvalitative datamaterialet. Det ser ut til at de skolene som fungerer generelt godt med både lærere som vurderer skolemiljøet og egen kompetanse høyt, samtidig som elevene har et godt læringsutbytte, er de skolene der det er minst forskjell mellom lærerne. Det betyr at dyktige lærere blir enda dyktigere i gode skoler og at det ser ut til at lærere profiterer på å arbeide i en god kollektiv skolekultur.

Center for practice-based educational research (SEPU) has provided this report on behalf of the Directorate of Education as a result of an FoU-project. 9 schools in Haugalandet have participated in the project and on one side worked with school development on the topic of relationship-based classroom management and on the other hand contributed empirical data in the form of quantitative survey research and qualitative observational studies. In addition to the nine schools the researchers used quantitative data set from additional 40 schools. The main objective of the project was to gain more knowledge about relationship-based classroom management. Relationship-based classroom management is traditionally understood as a combination of the teacher’s relational and structural skills. The following issues are attempted answered in the report: 1. How will different groups of students experience teachers practice related to a relationship-based management of classes and teaching sequences? 2. What is the connection between the various elements of the teachers’ relationship-based classroom management and professional learning outcomes for students? 3. To what extent is there a relationship between the quality of teachers’ relationship-based classroom management and the student achievements? 4. What elements in this project seem to be important for the teachers’ ability to actually change their exercise of relational classroom management? The results show that neither teachers or students experiencing large and obvious changes immediately after the project in terms of interaction, relationships, well-being, behavior or learning. However, there are clear trends in the quantitative data indicating positive processes in several of the areas considered, seen from both students and teachers perspective. Also interview conducted shows that participants experienced project participation useful to be more aware of their daily practice. A development of this type may need to be monitored over an additional idle period to get the optimum effect. A project like this is a good start, but not necessarily sufficient to ensure good classroom management among all teachers at a school. There appears to be little difference between the student groups studied in the material. It therefore suggests that most students have a good relationship with their teachers through the experience of being seen and heard, and that teachers have good structure of teaching and appear as clear adult persons. In addition, it is clear that teachers’ academic feedback to students is important for both the social relations and structural management. For this reason feedback is included in this report into the understanding of relationship-based classroom management. It therefore appears that feedback, relationship and structure are interdependent. The striking finding from the project’s data is the difference between teachers and schools on several of the examined variables. This can be seen in both the quantitative and the qualitative data. Well-functioning schools with teacherswho consider the school environment and their own skills highly, while students have a good learning outcome, are schools with less difference between the teachers. This means that skilled teachers are more proficient in good schools and it appears that teachers profit from working in a good collective school culture.