• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Master- og hovedoppgaver / Master thesis
  • Master i folkehelsevitenskap - med vekt på endring av livsstilsvaner / Master in public health
  • View Item
  •   Home
  • Master- og hovedoppgaver / Master thesis
  • Master i folkehelsevitenskap - med vekt på endring av livsstilsvaner / Master in public health
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Erfaringer fra intervensjon med kognitiv atferdsterapi til to pasienter med demens i tidlig fase

Staubo, Helen
Master thesis
Thumbnail
View/Open
Staubo.pdf (641.8Kb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2360171
Date
2014
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master i folkehelsevitenskap - med vekt på endring av livsstilsvaner / Master in public health [77]
Abstract
Norsk sammendrag: En av de store utfordringene samfunnet står overfor i årene fremover, er økningen i antall

eldre og dermed også i antall mennesker med en demenssykdom.

Denne masteroppgaven er en delstudie innenfor Kordialstudien som tilbyr kognitiv

atferdsterapi og hukommelseshjelpemidler til pasienter med mild kognitiv svikt / demens i

tidlig fase og deres pårørende. Ansvarlige for Kordialstudien er Oslo Universitetssykehus, og

den er økonomisk støttet av Nasjonalforeningen for Folkehelsen og Alderspsykiatrisk fag -

og forskningsnettverk, TEVE (Telemark og Vestfold).

Tema for denne masteroppgaven i psykisk helsearbeid var å få erfaringer fra intervensjon

med kognitiv atferdsterapi til to pasienter med demens i tidlig fase og deres pårørende.

Hensikten var å belyse samhandling mellom pasient, pårørende og terapeut, hvordan

intervensjonen påvirket pasient og pårørendes hverdagsliv og livskvalitet og hvilke

utfordringer terapeuten møtte i løpet av intervensjonen.

Metoden som er brukt er case studie. Det er gjennomført intervensjon med 11 ukentlige

møter med to pasienter, en kvinne og en mann. Deres ektefeller var tilstede i seks av møtene.

Analysen av materialet er utført etter inspirasjon fra Graneheim & Lundman (2004).

Funnene viste at mannen var for kognitivt svekket til å ha direkte utbytte av metodene i

intervensjonen. Han var imidlertid fornøyd med livet slik det var. Ektefellen hadde utbytte

av å få støtte, og av å lese pårørendebrevene. Kvinnen i studien hadde utbytte av å ta i bruk

ulike metoder i intervensjonen og ble mer bevisst hva hun trengte for å leve best mulig. Hun

opplevde at hverdagen ble mer forutsigbar, og fikk økt trygghet gjennom å bruke

hukommelseshjelpemidlene. Dette førte til mindre nedstemthet og følelse av høyere

livskvalitet.

Konklusjonen er at kognitiv atferdsterapi til pasienter med kognitiv svikt / demens i tidlig

fase kan ha positiv effekt på både pasient og pårørendes hverdagsliv og livskvalitet.

Erfaringen viste også at pårørende er en viktig ressurs for å kunne ta i bruk og innarbeide

metodene i intervensjonen.
 
English abstract: One of the big challenges in our society in the years to come is the increasing amount of

elderly with dementia.

This thesis is part of a larger study, The Kordial Study, which offers cognitive behavioral

treatment and tools for improving memory to patients with mild cognitive impairment and

dementia in early stage and their caregivers.

The Oslo University Hospital is responsible for The Kordial Study, and it is financially

supported by the Norwegian Health Association and Old Age Psychiatry Research Network,

Telemark Hospital Trust and Vestfold Trust.

The purpose of this study in mental health care was to obtain knowledge from intervention

with cognitive behavioral treatment with two patients with dementia in early stage and their

caregivers. The goal of the study was to explore the comunication between the patient, the

caregiver and the therapist, how the intervention influenced on their daily lives and what

challenges the therapist had during the intervention.

The method applied has been case study. The intervention comprised of 11 weekly sessions

with two patients, a male and a female. Their spouses was present at six meetings. The data

has been analyzed inspired by the approach of Graneheim & Lundman (2004).

The findings showed that the dementia of the male had impaired his cognitive ability too

much to be able to benefit from the methods offered in the intervention. However he was

satisfied with his life just the way it was. His wife benefited from having support and from

reading the letters to the caregivers.

The female benefited from the methods and became more aware of what she needed to live

her life in a more satisfactory way. She experienced that her everyday got more predictable

and she felt more secure, which leaded to a higher selfconfidence. She became less

depressed and her quality of life increased.

The conclusion is that patients suffering from dementia may benefit from cognitive

behavioral therapy to prevent depression and to increase their quality of life. The experience

also showed that the caregivers are a crucial support during the intervention.
 

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit