| dc.description.abstract | Kommunesektoren forvalter en stor andel av fellesskapets ressurser, og produserer velferdstjenester i betydelig omfang. Sektoren opplever knapphet på ressurser, og krav til økt tjenestekvalitet. Utfordringer knyttet til produktivitet, effektivitet, samt politisk engasjement og legitimitet er noe som preger norske kommuner i dag. Sannsynligvis vil vi fortsatt se en økning i bruk av markedsmekanismer og konkurranseeksponering blant kommunene for å kunne tilby mer effektive tjenester, bedre kvalitet og større valgfrihet for brukerne. Disse utfordringene forventes å forsterkes i årene som kommer, samtidig som demografiske endringer og mangel på kompetanse forsterker utfordringsbildet. Løsningen er at det må produseres mer tjenester innenfor samme ressursramme, og med høyere kvalitet. Samfunnets behov er stadig i endring, og kommunesektoren må dermed være dynamisk og omstillingsdyktig.
Dette utfordrer offentlige organisasjoner til nytenkning i forhold til hvordan oppgaver løses. I de senere årene har begrepet innovasjon blitt et moderne begrep også kommunal sektor forsøker å implementere i sine strategiplaner, hvor ulike tolkninger blir benyttet i det daglige. Det pågår til stadighet ulike innovasjoner som har til hensikt å føre til noe nytt og bedre. Denne undersøkelsen ser på hva som skjer når innovasjonsideologien inntar kommunesektoren, og hvordan de arbeider med innovasjon. Problemstillingen er som følger:
Hvordan forstås og iverksettes innovasjoner i to ulike kommuner?
For å undersøke dette har jeg undersøkt to nabokommuner, med svært ulike tilnærminger til innovasjonsarbeid. Jeg har besvart problemstillingen ved å belyse følgende områder i kommunene.
1) Hvordan innovasjoner forstås (drivkrefter, innovasjonsforståelse)
2) Hvordan innovasjoner implementeres (Prosess, ledelse)
3) Utfall/resultat av innovasjoner
Studien analyserer funnene på bakgrunn av et instrumentelt perspektiv og et institusjonelt perspektiv. Disse to perspektivene vil kunne beskrive og forklare ulike sider ved kommunenes håndtering av innovasjoner, og gi en utfyllende forståelse av fenomenet som studeres. Fordi jeg ønsket å gå i dybden på fenomenet, gjennomførte jeg en kvalitativ undersøkelse. Problemstillingen ble besvart gjennom en deskriptiv og en komparativ tilnærming.
Strukturelle forskjeller og ulike ledermodeller forklarer hvordan systematikken rundt innovasjoner ivaretas, og derfor vil også prosessene være ulike i komparative studier av kommuners innovasjonsarbeid. Andre elementer som påvirker innovasjonsarbeidet, er hvor tidlig nye ideer adopteres, spres og iverksettes. Hvis en innarbeidet systematikk benyttes, vil forankringen og implementeringen også skje raskere. Derfor vil det være variasjon i hvordan innovasjoner håndteres, og forskjeller i om det velges sektoriell eller tverrsektoriell implementering. Innovasjoner forstås relativt likt i de to kommunene, men det benyttes andre begreper enn innovasjon i det daglige. Innovative løsninger representerer ingen revolusjoner eller brudd i eksisterende praksiser i denne studien, snarere implementeres nye ideer ved tilpasning til eksisterende praksiser. | nb_NO |
