En studie av prosjektet Lokal samfunnsutvikling Øvrebyen i Kongsvinger: resulterer stedsutvikling i innovasjon, og i så fall hva fremmer og hemmer innovasjon i prosjektet Lokal samfunnsutvikling i Øvrebyen?

Abstract

Stedsutvikling har gjennom flere tiår vært en satsing for stat, fylkeskommuner og kommuner. På de siste års nasjonale nettverkssamlinger for programmet Lokal samfunnsutvikling (LUK) der en rekke aktører deltar hevdes det at begrepet stedsinnovasjon har vokst fram og nærmest blitt et synonym på stedsutvikling. Denne studien er inspirert av begrepet stedsinnovasjon. Oppgavens problemstilling er derfor å undersøke om innovasjon har forekommet i et stedsutviklingsprosjekt, og i så fall hva fremmer og hemmer innovasjon? For å belyse problemstillingen ble LUK-prosjektet Øvrebyen i Kongsvinger valgt som case. De empiriske data ble samlet inn gjennom ulike dokumenter og intervjuer med sentrale personer i LUK-prosjektet Øvrebyen. Analysen av dataene ble gjort med utgangspunkt i teori om innovasjon. Funnene viser at flere tiltak og prosesser kan betegnes som innovasjoner. Innovasjonene faller innenfor produkt- og serviceinnovasjon, prosessinnovasjon, organisasjonell og administrativ innovasjon, markedsinnovasjon, policy innovasjon og governance innovasjon. Funnene viser ingen radikale innovasjoner. De er derfor å betrakte som gradvise eller inkrementelle. Enkelte av disse kan betraktes som imitasjoner da prosjektet har hentet inspirasjon fra lignende tiltak andre steder. I analysens andre del som tar for seg hva som fremmer og hemmer innovasjon i LUK-Øvrebyen konkluderes det med at nettverk og samarbeid er av stor betydning for utviklingen av prosjektet. Den samme betydningen har prosjektleders rolle, men en utfordring er at flere nye oppgaver er lagt til prosjektleder underveis, noe som har gjort arbeidet mer krevende. Et annet forhold som ble belyst i analysen er betydningen av et felles eierskap. Eierskapet synes å ha vært viktig i realiseringen av flere prosjekter som blant annet Veileder for Øvrebyen som i stor grad berørte innbyggerne i Øvrebyen. Det ble imidlertid også pekt på utfordringer rundt eierskapet og forankring av prosjektet i forbindelse med kommunevalget midt prosjektperioden. Prosjektet kunne med fordel ha vært reforankret i det nye kommunestyret. Nært knyttet til felles eierskap og forankring er legitimitet. Ut fra analysen er det ikke grunnlag for å hevde at manglende legitimitet har svekket prosjektet, selv om det kanskje hadde vært en fordel at de nyvalgte politikerne formelt hadde sluttet seg til prosjektet. Analysens siste punkt som ser på hvilken betydning impulser utenfra har for utviklingen konkluderes det med at prosjektet har hentet nyttige erfaringer og kunnskap fra lignende prosjekt. Nettverkssamlinger med aktører fra andre LUK-kommuner har vært en positiv faktor i utviklingen av prosjektet.